Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/274

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

vel også ha seg et siste glass te før han dro – og så er nå engang tiden ikke kostbar her i Sibir.

Endelig kom han seg opp på bukken. Vi fikk stuet oss inn igjen og lagt oss til rette på våre puter og plagg, og så bar det da ut på veien igjen.

Det er mest ufattelig at noen vogn-redskap kan holde denne kjørsel, om de nå er sterkt bygd disse vognene. Og heldig er det sannelig at de ikke har stål-fjærer, for selv om fjærene hadde holdt, så hadde ikke vi holdt; vi var snart blitt sendt til værs og langt ut over grøftekanten, når det hoppet over de dype hullene i veien. Og enten veien er flat eller hullet skal det gå så fort som bare mulig, helst i galopp. Ustanselig jager kusken på med rop og skrik, og en hopper opp og ned inne i vognen, så en må tro at sjelen skal ristes ut av en. Når jeg tenkte på at vi skulle kjøre 330 verst (350 km.) på dette vis, da skjønte jeg ikke at jeg skulle kunne holde sammen så lenge.

Men det er underlig med det. En kan venne seg til mangt, og etter hvert fant en jo ut stillinger hvor en syntes det var tålig utholdelig, og da vi bortimot midnatt kom til en stasjon for å skifte hester, lå en så godt at en syntes det var helt et ork å tørne ut for å få et glass te. Men da en vel sto på jorden, var det unektelig en herlig følelse å kunne strekke lemmene, røre litt på dem, og se at alt ennå var helt og brukbart.

Inne i stasjonen ble vi hjertelig mottatt, for det hendte seg så at kona der hadde før i tiden vært husholderske i Vostrotins hus, og det var ikke ende på hvor godt hun ville gjøre det for oss. Vi kom inn i en stor, lys, koselig stue, hvor det sto en samovar på bordet og dampet, og hvor snart glassene kom fram og teen ble skjenket, – den herlige russiske te, som sannelig ikke smakte minst godt her nå midt på natten. Og så kom det oppdekking av matvarer av alle slag.

Så underlig med det, her i Sibir synes folk å være like blide midt på natten som de er om dagen. Det hjalp ikke når de ble vekket opp, så tok de alltid like gjestfritt imot oss, og bød oss velkommen inn, – og heller ikke gjorde tiden på