Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/267

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

hjemover, og jeg er sikker på at iallfall disse guttene velsignet oss.

Jeg gikk inn til en frisør for å få håret klippet! Mannen var en georgier fra Kaukasus, så her traff Loris-Melikov, som var med meg, igjen en landsmann. Han var en politisk forvist, som hadde slått seg på frisør-håndverket og fant seg godt tjent med det.

Borgermesteren og byen ga stor lunsj for oss kl. ½3 i klubben, og alle byens «honoratiores» og viktigste kjøpmenn var til stede. Det var velvilje og hjertelighet på alle kanter, og stor begeistring for denne sjøforbindelsen gjennom Is-havet, som igjen var forsøkt ved «Correct»s reise, og som vi, eller kanskje mest jeg, aldeles ufortjent fikk æren for, skjønt vi jo bare hadde vært innbudte gjester på ferden. Det var mest som vi nå skulle innlede en hel ny æra i byens og Sibirs historie. Alt dette, og meget mere, ble tolket i en lang rekke taler på flytende russisk, som jeg ikke forsto et ord av; men det ble jo for en del oversatt. Så holdt skolens rektor tilmed en tale på esperanto, som jeg forsto like meget av og som ikke ble oversatt, for det var jo heller ingen andre som forsto den. Jeg svarte på alle disse taler på engelsk, som ingen av våre verter forsto, men som Vostrotin oversatte på russisk; mottagelsen mine oversatte ord fikk, ga meg en sterk mistanke om at oversettelsen ble en god del bedre enn originalen.

Om ettermiddagen etter lunsjen var vi en tur på byens museum, hvor vi fant en verdifull etnografisk samling med saker fra de forskjellige stammer i Jeniseisk distrikt. Særlig interesserte samlinger av Jenisei-ostjakiske saker meg, men der var også samlinger fra tunguser, samojeder, osv.

Fra Jeniseisk skulle vi kjøre over land til Krasnojarsk, da det går fortere enn med dampbåten opp Jenisei. Derimot sendte vi det meste av tøyet vårt med båten, for ikke å få for meget på vognene. Jeg hadde gjerne villet kjøre avsted tidlig neste morgen, for å ha dagen for oss, så jeg kunne få se noe av landet søretter; men det var aldeles ugjørlig, ble det forklart meg. Da jeg hadde besøkt gutteskolen var