Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/266

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

for her er det ikke et skikkelig menneske, de er jo forbrytere alle sammen; og han trykket min hånd med varme og takk for at jeg var et dannet menneske, som forsto ham. Jeg måtte selvsagt uttrykke min medfølelse med en sådan åndens ensomhet, men måtte forresten si at mitt inntrykk var et helt annet, jeg hadde nettopp truffet så mange tiltalende mennesker. Å, sa han, De kjenner dem ikke, bare forbrytere, bare forbrytere, ser De!

Visstnok er jo ikke forbrytere det element en helst ville velge til formerelsen, etter moderne rase-hygieniske prinsipper; men en får huske på at en stor del av dem som ble forvist til Sibir var politiske fanger og forviste, eller også var det religiøse sekterer som den hellige russiske kirke ikke ønsket i Russland. Det var med andre ord folk som hadde en overbevisning, og tilmed var villige til å lide for den, – det var blant de beste elementer i det russiske folk, og dem kunne en nok gjerne ønske til forplantere av slekten. – En må derfor vente en befolkning som vel kan være en del blandet, men hvor det kan være mange evner. At de ennå ikke er kommet til megen utfoldelse, kan skyldes ytre forhold, den dvale-tilstand som dette land ennå til en viss grad ligger i.

Men en dag når folket helt våkner og de bundne krefter blir. fri, kan vi vel kanskje også få høre nye røster fra Sibir; for det har sin fremtid, det kan vi være sikker på.

Mandag 22. sept. I denne byen foresto det oss nå en festlig mottagelse på mange måter. Kl. 10 om formiddagen var vi innbudt til å besøke den høyere skole for gutter. Vi var inne i hver klasse og hilste på alle guttene, som så sunde og muntre og livsfriske ut. Så ble alle samlet i skolens store sal. Småpikene fra byens pikeskole kom også til; og så fortalte jeg dem om ferden med Fram over Polhavet i 1893 til 96, og viste dem på et stort kart, hvordan vi reiste langs nordkysten av deres store Sibir og så drev med isen. – Jeg talte på engelsk, som de ikke forsto et ord av; men Vostrotin oversatte, og de lot til å være interessert og takknemlige for vårt besøk, som varte bortimot tre timer. Hele gutte-skolen fikk fri den dagen; da vi gikk så vi dem storme gjennom gatene