Byen har bortimot 12 000 mennesker. Fra gammel tid
var det midtpunktet for handelen i de nordlige strøk, og ikke
minst viktig for dens velstand har det vært at den var den
by som lå nærmest gullgruve-strøkene, og store inntekter
har strømmet til byen derfra. Da det ikke er jernbane til
byen, går ferdslen vesentlig langs elva, søretter til Krasnojarsk
og nordetter til Turukhánsk og videre. Og det er ikke så liten
trafikk, en hel del dampbåter, foruten lektere. Men nå er
det meget tale om en jernbane dit fra Tomsk eller også fra
Atsjinsk.
Handelen gjaldt fra gammel tid først og fremst det kostbare pelsverk, som russerne kjøpte av de innfødte mot å gi dem varer, mel, sukker, tobakk, te, osv., i stedet. Nå er det dessuten en betydelig handel med den fisk, som blir fanget og saltet, dels av innfødte, dels av russere, langs etter elva, helt nord til dens munning. Til dette er så som sagt kommet i siste århundre omsetningen til gullgruve-strøkene, som ikke er den minst viktige.
En del landbruk er det jo også i dette strøk, men det er ennå ikke av stor viktighet; det kommer først lenger sør; skjønt det sikkert alt her ville være gode betingelser særlig for fedrift og meieridrift. Vår vertinne, madame Kitmanova, har sitt eget landgods i nærheten av Jeniseisk, og det var hennes eget smør, hennes egen fløte og hennes egen honning derfra vi spiste.
Innbyggerne i en by som denne er for en stor del russere, opprinnelig kommet fra Russland, dels som kolonister, men for en del vel også forviste og forbrytere som er blitt her for godt og har fått etterkommere. Om den innflytelse som den stadige tilførsel av forbrytere til Sibir har hatt på befolkningen og etterkommerne, er det vel ellers noe overdrevne forestillinger. Jeg traff en tilflyttet utlending, som sa til meg at jeg visste nok ikke hva det var for et fælt, barbarisk land jeg var kommet til; men han ville si meg at det var en ulykke å være forbannet til å leve her, han kjente det han, fra tjue eller var det tredve år (jeg husker ikke tallet); man lever som i en ørken med sine høyere åndelige interesser, ser De,
