kom først den 29. september til Krasnojarsk, han ba meg vente til da, for så å reise videre med ekspress-toget til Vladivostok og derfra til Amúr-landet. Det var meg sannelig ikke imot; det ga fire dager mer tid. Så hadde vi jo riktignok ikke behøvd å sprenge så på for å komme tidsnok hit; men nå var vi her, og da var jo allting godt.
Å, hvor vi nød den ettermiddagen og kvelden i det hyggelige huset hos disse tekkelige menneskene, og å bli stelt godt for av denne elskverdige vertinne og hennes prektige døtre. Det var et velvære ved å kunne strekke seg helt ut i disse store, lyse, luftige rom. Det syntes å være stående taffel hele dagen i det gjestfri hus, det sto alltid et langt, oppdekket bord i den store hall, og husets venner kom og gikk, eller satt ned til et glass te eller noe å spise, som de ville.
Jeniseisk ligger på en flat slette på Jeniseis venstre bredd, og med lite skog, mest gressmark omkring seg. Den er en gammel by, men likevel gjør den et visst nybyggeraktig inntrykk; det er vel mest de lave trehusene, de brede regelmessige gatene og det flate landet. Når jeg unntar de praktfulle kirkene og en del andre store bygninger, så gjør den i grunnen ikke inntrykk av å være mer enn en riktig stor landsby av samme slag som dem vi hadde sett før. For det meste var det lave firkantede trehus, ofte på to etasjer, men vel så ofte på en, de samme lave firkantede bordtakene, de samme vinduene, de samme innhegnede gårds-plassene med store porter foran – og så disse brede gatene. Det er plass nok her, grunnen koster ingenting, hvorfor ikke da bygge godt fra hverandre og gjøre gatene rommelige så det blir lettere å kjøre; noen brolegning som koster fins det jo ikke. Det synes mest bare å være kjørt over marka slik som den var før det ble bygd by, og så er det vel ført på en del veifyll eller grus. Det var like dyp søle og like dype hjulspor som i landsbyene, bare at det ikke var så meget ku-gjødsel. På sidene er det lagt en del planker til å gå på, ellers er en vandring i disse gatene på våte dager et nokså besværlig arbeid, hvis en da ikke er likeglad med å bli rakket til. Derfor kjører da også folk helst.
