forteller at de fra Jeniseisk ofte sender stør til sine venner helt i Minusinsk. De stopper fuktig mos eller drev i gjelle-hullene, og fisken kan leve opp til en uke, sa han. Det er som håkjerringene på Is-havet, som jeg har sett ligge på isen og være levende etter mange dager, selv om de er blitt skåret opp.
Merkelig så meget de får ut av denne fisken, først er det da kaviaren, så kjøttet, som anses for en delikatesse, både ferskt og saltet og tørret. Det er meget gult fett på den, og slik tørret stør er fetere enn den feteste røkelaks. Så er det rygg-strengen, som kan spises rå, men som også tørres, skjæres opp i små stykker som store gryn, og brukes meget i innbakte fiskekaker, med fisk inni og brød-deig utenom, den nasjonalrett som vi fikk i Sumarókova; og de er merkelig gode disse store gryn, som sveller i kokingen og ligner store sagogryn.
Det ble travelhet ombord nå med å ta vare på all den nye fisken. Den ble skåret opp, renset, vasket og stelt, og så saltet, det som da ikke skulle brukes ferskt. Men ellers hadde folkene også et nokså trist arbeid nå. All den selden de hadde kjøpt ved Levinski Pesók nord for Dudinka, hadde råtnet for dem, og måtte kastes. Det var kapteinen som først hadde kjøpt den til salting, men skjønte ikke behandlingen, og da den begynte å bli bedervet hadde han solgt alt sammen til folkene, som gjerne ville ha den, og saltet den omigjen. Men nå var den helt ødelagt. De måtte vaske den og gå igjennom hele slumpen, men det endte med at mesteparten ble kastet overbord som ubrukelig selv for dem. Som det er vel kjent, liker ikke russerne å salte fisken meget, og deres saltede fisk er gjerne mer eller mindre sur, og visst ofte alt annet enn sund mat.
Høstværet er igjen forsvunnet og det er deilig solskinn og mildt. Jeg kan sitte på dekket og skrive, mens elve-bredden glir forbi i sin gylne prakt. Det er sannelig ikke det kalde Sibir jeg har lest om, dette, og nå er det altså etter midten av september.
Vi holdt det gående langt utover kvelden for å kunne nå Jeniseisk så tidlig som mulig neste dagen. Det er mørkt overskyet; men månen står bakom, og vi kan skimte
