Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/259

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

gullgruveeiers fordums hus i en hage innenfor en stor plankeport, en riktig herskaps-port, praktfullt forsiret med løver på de solide firkantede port-stolpene. Etter en stunds banken ble det åpnet for oss. Det var virkelig telegram til Vostrotin, altså det første vi fikk; men sende telegram kunne jeg ennå ikke; for heller ikke her klarte de alminnelige latinske bokstaver. Med andre ord, det er ikke mulig å få telegrafert utenfor Russlands grenser; det kan vel ha sine fordeler foruten å ha sitt eget språk også å ha sine egne bokstaver som ingen andre skjønner, men sannelig om det er lettvint, når en nå engang skal være en del av denne lille verden.

Vi skulle også ha noe brød; for det var nok ikke mere igjen ombord. Vi måtte dra på oppdager-ferd for å finne noe. Men hele byen sov, bare hundene var desto våknere og holdt en hunde-musikk hvor vi kom fram, som litt etter litt forplantet seg til hele byen. Hos den første kjøpmann vi forsøkte måtte vi banke i lang tid på porten, før det endelig kom en mann og åpnet så vi kom inn i gårds-rommet. Han fikk så fatt i kjøpmannen, som måtte tørne ut av sin varme seng. Dessverre kunne han ikke skaffe oss noe brød; hans kone hadde vært syk, og det var ikke bakt brød på lang tid. – Så måtte vi langs hele byen igjen til den andre enden og prøve en ny kjøpmann, mens bikkjene holdt ennå verre musikk. Vi fant porten i måneskinnet, en stor praktfull port; for han eide nok gullgruver, mannen her. Den samme banken og den samme venten. Endelig fikk vi også her fatt i kjøpmannen; men dessverre, brød fantes det ikke. Kona var bortreist, så vidt jeg skjønte. Enda et tredje sted ble det prøvd; da det ikke gikk bedre der, ga vi opp og dro ombord igjen; men mannskapet ville ha brød og dro igjen i land for å ransake byen; også de vendte tomhendte tilbake.

Fra skog-kanten sønnenfor byen hørte vi trekkspill og kvinnelatter. Det var nok ungdommen som holdt til der. Nede ved stranda hørte vi pludder av noen gutter som plasket i vannet og lekte i måneskinnet i den sene natt, mens de andre sov.

Lørdag 20. sept Jeg våknet ved seks-tiden i dag tidlig ved at skuta krenget