regnet. Sidene er ofte åpne, men om vinteren blir det slått opp bord for å ta av for den verste vinden og snøføyka. Men det er så omtrent samme temperatur inne som ute, og båser for kuene er det heller ikke. Når en nå tenker på at temperaturen om vinteren kan være nede i en 40°, kanskje 50° kulde, så synes det jo ikke å være en rimelig måte å holde kuer på. Tenk bare hvor meget overflødig fór de må tygge i seg for å holde varmen, og hvor lite melk de kan gi. Jeg spurte hvordan de nå foret kuene på det viset, når de ikke hadde båser, så at hver ku fikk passe. Å, sa de, det var ingen sak. De bare kastet inn til dem, og så kan hver ku spise så meget den vil. Det ble sagt meg at de regnet alminnelig at hestene spiste ½ pud (8 kilo) høy om dagen, og om vinteren mere enn ett pud (16 kilo), og en ku spiste så omtrent det samme, iallfall ikke mindre.
Det forteller også noe om forholdene her i landet at alle bord og planker skjæres med hånd. Selv Jeniseisk, med bortimot 12 000 mennesker og vel 1 000 trehus, har ikke en sag, men alt skjæres også der med håndkraft. Tenk hva det daglig må trenges bare av bord til alskens slag i slik en treby, og for et spill av menneske-kraft. Derimot har Krasnojarsk, med opp imot 80 000 innbyggere, som også for en stor del er tre-by, virkelig et par sager, men selv der skjæres ennå meget med hånden. Jeg mente at da måtte vel arbeids-kraften være usedvanlig billig her. Men nei, det var den ikke. Tvert om, den er høy, opp til noen rubel om dagen. Det er gull-gravingen skyld i, at alle priser er gått opp, og ikke minst arbeids-hjelpen. – Hva kunne ikke bare en lokomobil, fyrt med ved og sagflis, og en skarve sirkel-sag utrette for vidundere i slikt et land.
Ellers må det nok innrømmes at det gjøres meget for å utvikle dette landet nå, og i de siste årene er det i mange måter blitt meget bedre.
Ved halvti-tiden om kvelden ankret vi ved Nasimovo, hvor det er telegraf-stasjon. Vi gikk iland for å spørre etter telegram. – Etter en del leten i måneskinnet langs etter landsbyens lange hovedgate fant vi endelig en gammel rik
