kommune, hvor han får tildelt sin teig, eller rettere sine mange spredte små-teiger, for noen år eller selv om det var for mange.
Men slik som det altså har vært, og ennå mestendels er, med dette landsby- eller mir-systemet, så er det vel ikke til å undres på at det sibirske landbruk ennå står på et barnlig standpunkt. Bare dette med ku-gjødselen, som også her i det korndyrkende landet ligger i hauger og danner likesom festnings-voller ut mot elva foran hver eneste landsby. Det er som det gjelder å verge seg med disse vollene mot kultur og fremskritt, som jo kan komme med ferdslen nedetter elva.
Ellers har det nok sin grunn også dette at de ikke bruker gjødsel. Det er så meget plass her og så få folk at det ennå kan være nok av ny jord å få, eller jord som har ligget brakk i lang tid, og som ikke trenger gjødsel. Bøndene pløyer opp det ubrukte gress-landet, sår korn og får rik avling de første årene. Men når det så etter noen tid, en fire-fem år eller mer, begynner å gi mindre avling, lar de det stykke ligge og pløyer opp et nytt, hvor de går fram på samme vis. Det er rovdrift, men som sagt, det er ennå jord nok, og hvorfor skulle de så ikke drive på dette vis, mener de vel, den er jo lettvint og billig.
Det er betegnende at i regjeringens håndbok for kolonistene omtales at det foruten såkorn og frø til kjøkken-have også er gress-frø å få på opplags-stedene for landbruksredskaper, som er opprettet for kolonistene på mange steder i Sibir. Det utheves særlig sterkt at gress-såing er meget viktig overalt, og i steppe-strøkene er den tilmed nødvendig; der er det nemlig ikke tenkelig at jorden kan forbedres ved gjødsling, fordi gjødslen brukes til brensel, og det må derfor innføres et fornuftig vekselbruk med gress-såing, for å løse av kornet når jorden blir for mager. Men hvordan det forholder seg med gjødslen andre steder i Sibir, nevnes ikke.
Som før nevnt bygger de ikke låver for høyet; men hva verre er, de bygger heller ikke fjøs for kuene. Det er bare en innhegnet gårds-plass, som kuene samles i for natten, og over den har de gjerne satt op tak for å beskytte dem mot
