Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/256

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

er ganske lav og består av løse lag. På den lave vestre bredden ligger også landsbyene. – Det er underlig at her igjen treffer vi altså denne merkelige forskjell på høyre og venstre side av elva. Det er ikke til å komme fra at det skyldes jordrotasjonen, selv om her også det kommer til at det virkelig må være forskjell i lagenes geologiske bygning i samme nivåer på begge sider av elva. Langs høyre (østre) side begynner fjell-landet å stige opp østover, mens landet på den vestre siden er flatt sand-land med lave, lang-grunne strender. – Jeg forklarer meg det slik som at elva har flyttet seg østover mot høyre over sand-slettene til den støtte på fjellet, og så fløt den langs det til den ned imot strykene ble nødt til å bryte seg vei tvers igjennom og bøye av mot høyre, etter at den først hadde dannet en utvidning med mange øyer. Selv om det kan se ut som at Jenisei i dette strøk følger en forkastnings-linje i fjell-lagene, hvor grunnen på vestsiden er sunket ned til et lavere nivå, mens fjell-grunnen er blitt stående igjen som en «horst» på østsiden, så kan det altså skyldes jord-rotasjonens avbøyende virkning at elva nettopp er kommet til å finne denne forkastnings-linje, idet den er blitt stanset av den under flyttingen østover.

Lenger sør, i strøket ved landsbyen Sergjeeva, er landet igjen ganske flatt og lavt som lenger nord, og det var ingen ås-rygg å se på noen side her fra elva.

Vi er nå virkelig begynt å komme inn i det korndyrkende land, som brer seg over umåtelige strekninger sørover, like inn i Mongolia. Men over alt er det landsby- eller mir-systemet, hvor folk bor sammen i disse små kommunene (mirene), og eier jorden i fellesskap, og markene som hver især skal dyrke fordeles med kortere eller lengre mellomrom mellom landsbyens beboere, hvilket nok ofte ikke går av uten atskillig krangel og uenighet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette system må hindre enhver høyere utvikling av åkerbruket; for det er da vel greitt, at når en mann selv eier sin jord og vet at den skal bli hans for levetiden og også bli hans barns, så har han en ganske annen lyst til å rydde og dyrke opp og utvikle jorden, enn når den tilhører en