Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/249

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


Men der kommer sannelig den yngste uniformerte telegrafisten, og han har tid til å gå ut nå, da han har våre telegrammer. Men det har kanskje ikke større hast med dem enn med så meget annet i dette landet, og dessuten så kan vel de tre andre også klare noe. Han slår seg sammen med noen piker som står der, og muntrer seg med dem. Så kommer en fyr til med en niste-skreppe og kjele. Det blir ivrig overlegging. De drar ned til en av båtene som ligger der; sakene bringes ut, og den gjøres klar. Det er greitt nok at de skal ut på tur for kvelden, og natten med kan hende. De ler, og er så lyse og blide, så de skal nok ha det moro. Nå er de ferdige og legger fra land, og det bærer avsted med telegrafisten ved styre-åra, og telegraf-stasjonen og våre telegrammer vil bare ha tre mann.

Så kom folkene våre tilbake, vi lettet anker og dro videre så ved halvseks-tiden. Vi holdt det gående lenge utover kvelden i det vakre måneskinnet og det gode været for å komme lengst mulig, inntil vi ankret kl. 10.

Natten var ganske stille og vidunderlig skjønn. Et rom så stort og blått, vannet blankt som et blått speil, gjengir elvebredden med de store bjerkene. I øst for oss løfter den svarte skogen seg opp den bratte åsen for å strekke seg inn over de uendelige vidder. Den svømmer bort i det disete månelyset. En kjenner den ubrutte stillhet der inne i denne store skog-verden, hvor månen skinner dempet på skogbunnen, trærne kaster dype skygger. Hvor underlig det er at disse uendelige skog-vidder med deres elver og innfødte aldri hadde den draging for barne-fantasien som Amerikas urskoger med deres rødhuder. Navn som Jeniséi, Léna Angará, Tungúska, Baikál med deres ostjaker, tunguser, jakuter hadde aldri den klang for guttefantasien som Hudson-elva, Delaware og de store sjøer med deres Mohikanere, Delaware-indianere og Sioux-indianere. Er det bare fordi Sibirs skoger har savnet sin Cooper? Livet her kan da visst være like fantasifullt; og det lever ennå.

Men likesom de store skoger med deres rødhuder langs Hudson- og Delaware-elva forlengst er forsvunnet, og