oppdyrkede marker uten skjønnhet og med temmelig prosaiske farmere er kommet isteden, således vil også denne skog og disse innfødte forsvinne. Om hundre, ja om femti år, er sikkert skogene borte, og de omflakkende jegere med sine telt og sin pelsjakt er ikke mere. Det hele er blitt et trivielt flatt land med dyrkede marker, lik de nordtyske sletter, men med rom for millioner av mennesker. Da vil vel også månen lyse som nå ned på Jeniseis stille strømmende flate, men denne store stillhet er borte. – Det er alt kommet et liv av et nytt slag i denne stillheten. Langt borte i skogenes ødemarker der i øst arbeides det i gruvene, for å finne dette allmektige metall av godt og ondt som har brakt så mange mennesker lykke, men kanskje ennå flere ødeleggelse.
Det er kaldt på dekket i natt. Seilene er stivfrosne og rimlagte for første gang på reisen. Det er høsten som kommer. Over elva i sør lyser det hvitt av en banke elve-tåke under månen. Det er å frykte at den kommer tykk til i morgen tidlig igjen.
Torsdag 18. sept.
Tåka kom ikke, men regn isteden. Klokka 6 om
morgenen bar det videre gjennom så omtrent det samme flate,
skogkledde landet som før, nordenfor Sumarókova, bare at
høyden av landet skifter litt mere, med ganske lave hvelvede
ås-rygger. Langs stranda ses det også flere og flere
gressmarker, hvor det ligger høy i stakker.
Vi begynner så smått å komme sørover mot de åkerdyrkende strøk nå, men det synes meg som det også langt nordover måtte være ypperlige betingelser for, om ikke nettopp åkerbruk, så fedrift. Det er herlig dyp muldjord, og hvis skogen ble ryddet og landet ble lagt under plogen, måtte en kunne få god avling; foruten gresset trives nå rotfruktene godt nok langt nordover, og iallfall måtte nå landbruk av den slags som vi har i våre fjell-daler kunne drives med stor fordel her, så sant de bare fikk ryddet landet; men se der ligger vel vanskeligheten mest. Skogen har ingen verdi, eller så liten at det ikke lønner seg å hugge den for tømmerets
