den sibirske bonde ennå ikke nådd. Han tror at jorden tar skade av gjødsel. Og så langt som til å bygge fjøs hvor en får samlet gjødselen er han jo heller ikke kommet. Derfor går kuene mest løse i gatene.
Straks vi kom opp denne bakken traff Vostrotin selvsagt en kjenning, en kjøpmann, som hilste strålende på ham som en gammel venn. Han hadde et kraftig ansikt med lysebrunt skjegg, aldeles som en norsk bonde. Jeg hørte siden at han var en av Vostrotins politiske ånds-frender, som hadde støttet hans valg. Han viste veien, drev kuene av gang-plankene for oss, og vi kom til den vesle telegraf-stasjonen som også var posthus og sparebank.
En telegrafist i uniform møtte opp ved skranken. Det var ingen telegrammer til oss! og så fikk en vel trøste seg med det gamle at «ingen tidender er gode tidender», for det slemme pleier alltid å finne en fort nok. Men de kunne ikke ta imot telegrammer her, skrevet med våre alminnelige latinske bokstaver. De kunne bare klare de russiske. Altså var det umulig å få sendt et telegram hjem til Norge eller til noe annet sted utenfor Russland. Men til ingeniør Wourtzel kunne jeg jo, med mine gode venners hjelp, telegrafere på russisk og få sagt at jeg håpet å nå Krasnojarsk innen den 25§. september, og så kunne Vostrotin telegrafere til sin bror i Jeniseisk og be ham derfra sende et telegram på et vesteuropeisk språk hjem til mine barn og si at jeg ennå var i live, og be dem telegrafere til Jeniseisk straks.
Til å vareta telegraferingen var det fire mann som selvsagt alle var i uniform i dette uniformenes land. Men det var nok ikke så meget å telegrafere, lot det til; det skulle være kommet ett telegram på de to siste ukene, og så meget kunne vel fire mann klare. Det var nesten ennå verre enn den norske telegrafstasjon på Spitsbergen i vinter-månedene, da den norske stat, etter hva jeg hørte der, tjente mer på å selge bikkje-hvalper av stasjonens slede-hunder enn på å telegrafere. Vostrotin hadde også noen telegrammer å sende, og Loris-Melikov også, og de fikk mer å gjøre enn på mange måneder disse fire telegraf-mennene nå.
