innsiden av båten som lå like ved. Da Vostrotin kikket inn til ham og spurte om han var full ennå, svarte han at han var slett ikke full, men han bare sang fordi han hadde den vanen. Han kom straks ruslende ut av båten og satte seg ved varmen og tente pipa, og var virkelig helt edru. – Snart kom det flere, en hel forsamling fra de andre båtene og et telt i nærheten; det var en ti-elleve menn, foruten et par kvinner og noen barn fra båten her. Det var mange gode typer mellom dem; de fleste var mørkhåret, og bare med et par unntagelser var de helt skjeggløse, men det var jo også mest unge menn, mens de skjeggete var eldre. – Det er betegnende at det bare var menn som ruslet omkring slik og røykte, glante og pratet og ingenting bestilte, mens kvinnene arbeidde, først med å lage frokosten og så med å gjøre båtene klar. Blant oss er det vel helst damene som har ord for å hefte tiden bort med prek.
Vi dro videre til en annen kant av stranda lenger sør, hvor det lå mange båter, og ostjakene satt inne på sanden rundt te-kjelene og spiste midt imellom russerne, som holdt på med nettene sine for å gjøre seg klar til å gå ut på fiske. – Det var liv og røre. Ute på båtene var nå mest kvinnfolkene ivrig i gang med å gjøre alt seilklart. Tåka var også begynt å lette, og solen skinte klart over tåka. – En hel del kvinner og menn satt inne i et telt og spiste, og en fullstendig naken unge lå i en komse.
Her fortalte de oss at de hadde en virkelig sjamán blant seg. Da vi ville se ham, ble han straks kalt ut fra en av båtene og leidd ved hånden av en yngre mann; for han var helt blind. Jo, han var sjamán, sa han, men det ville ta tid å rigge seg til for å sjamáne for oss, og dessuten måtte han ha et eget telt til det. Da det alt var blitt nokså siktbart vær, kunne vi ikke vente lenge, vi måtte jo avsted. Men den lille sjamán-drakt kunne han nok få tid til, mente han. – Den ble hentet av hans medhjelper. De kostelige klenodier var oppbevart i en liten firkantet trekasse, som så ut til å være nylaget, og var skåret ut med kors utvendig. – Så ble da han og trekassen ført til et eget telt, og der satte han seg med
