aller fleste av begge typer var mørkhårete, ofte svarte, men ofte skar også håret i det brunlige; den utpreget kortskallede type har vel tilbøyelighet til å være mørkest. Ansikts-fargen eller hud-fargen var hos dem alle lys og ikke så gul eller gulbrun som en f. eks. finner den hos tungusene.
Ved en varme holdt et kvinnfolk på å koke grøt av noe mørkt rugmel med klumper i, som hun klemte ut med den vesle velskapte hånden sin og hadde oppi grøten. Det så ut som noe slags avfallsmel. Det var til hundene, sa hun, da vi spurte; det var jo aldeles som hunde-grøten der hjemme. – Ved siden av satt det en mann som spiste frokost. Han hadde et langt ansikt med gråsprengt skjegg, og det syntes meg som han måtte være en god del russe-blandet. Det var forresten flere av dem som hadde gråsprengt skjegg, som jo ellers ikke er alminnelig blant de innfødte. Vostrotin spurte ham, hvor meget gjeld han hadde til kjøpmannen. Han svarte: 500 rubel, mens han puttet de små fiskene i munnen og drakk teen. – Siste vinter hadde han bare fanget fire ekorn[1]; og av fisk hadde han bare fått tre pud (49 kg.) denne sommer. Dertil kom noen få elg-skinn i vinter. Det ble ikke stort til å betale gjelden med det. Andre svarte at de hadde fått fire pud fisk, noen fem og noen opp til ti pud. Bare en hadde fått hundre pud (1 638 kg.); men det var i noen bi-elver til Jenisei, og det var bare små fisk.
Forresten syntes de, tross fattigdom og mulig fremtidig nød, misunnelsesverdig lykkelige og tilfredse; og nå gjorde de seg alle klar til å reise, så snart de hadde fått frokost. De hadde fått sine varer og sin rus, og nå bar det hjemover til skogene, hvor de holder til om vinteren. – Snart så vi dem også begynne å gjøre båtene klar, og det ble stor travelhet langs hele stranda. Ovenpå båtenes never-tak stuver de mange av sakene sine, og det holdt nå kvinnene på med.
Mens vi sto og snakket med mannen med det lange skjeggete ansiktet, som satt med korslagte ben ved varmen og
spiste, hørte vi uavlatelig en monoton sang av en mann fra
- ↑ Som før nevnt må denne merkelige mangel på ekorn skyldes farsott på den, som også samtidig har rammet haren.
