sandstranda, så de kan rekke langt inn, selv om båten tar grunn et godt stykke ute.
Det inntrykk jeg hadde fått av den første Jenisei-ostjak jeg så, at de minnet om tatere, holdt seg for en del her også. Jeg fant flere ansikter, både menn og kvinner, som godt kunne være tater-ansikter. Men for det meste så de jo riktignok noe mindre europeiske ut. – Forresten så det ut som det hos flere av dem kunne være en sterk tilblanding av russisk blod. Dette syntes mest iøynefallende hos mange av mennene, hvor enkelte hadde helt brunt hår og en to-tre blondt eller iallfall brunlig skjegg. Men om dette skyldtes blanding med russere eller var mere opprinnelig, kan en jo ikke være sikker på. Skulle dette folk fra først av ha vært et blondt folk, skulle en jo heller tro at de mange mørke av dem skyldtes blanding med andre innfødte stammer, kanskje mest tunguser og samojeder; men dette kan være usikkert – iallfall var de mørke i overveiende flertall. Skjeggveksten var hos flere av dem sterkere enn en skulle vente hos et slikt asiatisk folk, selv om det nå ikke var så svært meget skjegg å se. Kvinnene så gjennomgående mere asiatiske ut enn mennene. Flere av dem så ut til å være typiske kortskaller, men hadde ikke skrå øyne.
Også her mente jeg å kunne skjelne flere ansikts-typer, særlig blant mennene. Mens noen ansikter var korte og brede med forholdsvis flat nese og bred nedentil, så var det en annen type av ansikter som var høyere og smalere, med ganske skarp, mer langstrakt og smal nese, mer lik en vanlig europeer. Når øyenbrynene stundom trakk seg litt opp utad, kunne det en enkelt gang gi øynene et litt skråttstilt utseende. Hvem av disse typer som skulle være den mest ekte og opprinnelige for Jenisei-ostjakene, er det vanskelig å si. Den første, korte og brede ansikts-type har mest likhet med de omkringboende folk, tunguser på den ene siden og ostjaker på den annen og samojeder i nord. Den annen var mere eiendommelig, men den kunne vel tenkes å være mere blandet med europeere, skjønt den heller ikke nettopp minnet om russerne, og så var skjegg-veksten meget sparsommere. De
