sult var ikke blitt mindre for det, og godt smakte det å komme fra den klamkalde dagen inn i den lune kahytten og få mat og et velkomstbeger, og bli stelt godt for av vår elskverdige kaptein.
Kaptein Samuelsen er en mann på noen og tredve; han er reserve-offiser i den norske marine. Sammen med rederen har han kjøpt denne båten, som han har ført i noen år, mest i fruktfart på Middelhavet. Han er en freidig og flink sjømann som det var hygge å være sammen med.
Det første det nå gjaldt var å få ordnet oss her ombord hvor vi skulle ha vårt hjem, i noen uker kan hende. Men det er ikke så lett en sak å finne plass for fire fordringsfulle gjester i en alminnelig handels-damper som ikke er innrettet for passasjerer.
Heldigvis var det en gjeste-kahytt med to køyer, og der fikk de to utlendinger, Vostrotin og Loris-Melikov plass, men som var snau nok. Lied måtte avfinne seg med førstemaskinisten, og fikk overlatt hans kahytt mot at han fant seg plass et annet sted i skuta. Verre var det, at for å skaffe min ringhet plass, avsto den edelmodige kaptein sin egen kahytt og fikk selv ingen, men måtte sove i salongen; for bestikk-lugaren, som han skulle hatt, var opptatt av den trådløse telegraf og av telegrafisten.
I «Correct»s koselige salong samledes vi alle til måltidene. Det var gjerne seks av oss: kapteinen, Lied, oss tre gjester og is-losen. Der oppholdt vi oss også ofte ellers om dagen, og hadde mangen en hyggelig kveld med lesning, røyking og kortspill. Lied og Loris-Melikov drev også på med sjakk både der og på dekket når det var en ledig stund. Ikke minst pratet vi, og drøftet alt mellom himmel og jord, men mest isen og Is-havet.
«Correct» tilhører rederfirmaet Ivar An. Christensen, Haugesund, og er bygd i Holland i 1908, visstnok bare for alminnelig skipsfart, men er en god og sterk skute med tykke stålplater, og det kom godt med på denne turen. Den er på 1 550 tonn dødvekt. Lengden over dekk er 225 fot, bredden 33 fot, og den stakk nå med last omtrent 17 fot.
