usigelig lei han var for at han hadde vært i slik en tilstand når han hadde et så ærefullt besøk; hadde han bare visst det før, skulle han nok sørget for å være edru. Det var det siste vi hørte fra ham, og det var fåfengt for Vostrotin å si ham at han var bare tekkelig. – Da vi gikk ned til båten var alt stille, både i landsbyen og ombord i båtene, de sov rusen ut, både russere og Jenisei-ostjaker.
Det er noe usigelig tragisk ved en folke-skjebne som Jenisei-ostjakenes. Tidligere sannsynligvis det herskende folk over store strekninger av dette land sørover – på nordsiden og vel sikkerlig også langt på sørsiden av Altai-fjellene. Nå er det bare denne lille fattige, hurtig svinnende stammen igjen av dem langs Jenisei og noen av dens bi-elver, hvor de ernærer seg kummerlig ved en tvilsom og usikker fangst, som tilmed hvert år går tilbake. Således er en av deres store inntektskilder før, sobelen, nå så omtrent forsvunnet, og den russiske regjering innfører derfor om kort tid helt forbud mot fangst av den. Over det klagde Jenisei-ostjakene seg bittert, kan en skjønne, for det var å ta utkommet fra dem. Visstnok var det ikke mange de kunne fange, men det kunne da slenge en og annen om vinteren, og et slikt lite dyr betalte gjelden for lang tid. Men hvordan skulle de nå få den betalt? – Et folk som skal dø. –
I sin interessante bok om Russlands nordlige strøk fremholdt Sidérov den mening, at de forskjellige innfødte stammers nedgang, og hungersnøden hos dem, er kommet etter 1805, da man begynte med korn-magasiner i Sibir, og de innfødte lærte å sette pris på brød. Før den tid spiste de bare kjøtt og fisk og led ingen nød, mente han. Det kan vel være noe i det; deres livs-fornødenheter har steget, men ikke deres inntekter. Ellers hadde han vel kan hende vel så megen rett, kjøpmannen som vi snakket med her, når han mente at brennevinet hadde så stor en skyld i disse innfødtes nedgang. Ved siden av sykdommer som er påført dem, ikke minst kjønns-sykdommer og farsottene, så er nok brennevinet deres verste fiende.
Regjeringen har, sikkert i den beste mening, forbudt salg
