Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/222

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

og kan være levninger av et slette-land som er blitt gjennomskåret og gravd ut av elver og bekker. Men det er ikke mulig å ha noen sikker mening om alt dette, når en ikke har tid til å komme i land og få sett nærmere på det.

Skogen ble frodigere og nåletrærne blir høyere etter hvert. Nå er også furuen kommet til, og lyser med gulrøde stammer her og der mellom granene og sederne og lerketrærne. Det er merkelig så mange slag av trær som danner skogen her; enda det skulle være nåleskog, så lyser den helt gul av vissen bjørk og noe asp, med rød rogn imellom. Grana synes å være blitt den mest fremherskende sammen med bjørka. Så er det blitt mer lerketrær igjen; det var en stund det var få av dem å se. Sederen er det ikke så mange av at den noen steds danner sammenhengende skog. Den står mest så her og der mellom de andre.

Av lauvtrær er det foruten bjørk, mest asp, or og så forskjellige viju- og pile-arter. Lerketrærne er også begynt å gulne; men ellers skyldes skogens sterkt gule farge mest bjørka. Den er det meget av, også langt inne i landet, så skogen er ganske gul langs de lave, skogkledde åsene der inne. – Langs stranda, mest på de lave øyene, er det her og der gress-voller mellom viju- og pile-kjerr, og der står det stakker med høy. Det er alltid underlig å se denne store skogen, som ennå ingen verdi har, stå der ved siden av, og heller ikke her bygger de en låve.

Ut på kvelden lå det en vakker øy midt i elva. Høye, ranke nåletrær sto tett sammen og dannet som en krone midt ute i det blanke vannet. Solen gikk nettopp ned bak den mørke skogen i vest, og den lyste på tretoppene og innover landet i øst med de skogkledde, gull-flekkete ås-rygger langt borte. Her er det godt njelma-fiske, og derfor heter øya Njelmovoij Ostrov. Det fiskes også stør her.

Ved sju-tiden nådde vi Sumarókova, hvor vi skulle ta inn petroleum. Det var liv på stranda der da vi kom; mennesker gående hit og dit, rop og skrål; og langs den lave sandstranda lå det mer enn tredve ostjak-båter, med en skog av master bortetter. Det var et frydefullt syn; nå skulle vi da endelig