elve-flaten fløt bred og tyst der nedenunder i glitret. – Men menneskene syntes ikke å la seg forstyrre i sin søvn av den djevelske gjøing og uling i alle tonearter. Vi fant det likevel mest hensynsfullt å forlegge vår vandring til andre strøk, og dro nordetter inn i bjørkeskogen hvor de hvite stammene lyste.
En sti bar langt innigjennom. Det var hugd bjørkeved som lå i stabler; men trærne var hugd midt oppe på leggen. Jeg mente de måtte være hugd på høy snø om vinteren; men nei, det var jo lauv på de avhugne kvistene som lå der. Jeg har aldri sett slik stubbing i mitt liv før. De gidder altså ikke bøye seg når de hugger her, for de har jo hele skogen å ta av.
Her gikk også den nye telegrafen med stolper og tråd som skulle forbinde disse øde skogtrakter med den store verden. Men forbindelse var der ikke nå. Den hadde vært der i vår, helt til Verkhne-Imbátskoje her nordenfor; men så under flom-tiden, da vannet i elva var så høyt, hadde mastene på den ene dampbåten revet over tråden som var spent over elva oppe ved strykene et stykke høyere opp. – Det var hugd en gate gjennom skogen for denne tynne tråden; men bjørkene var også der hugd på samme vis høyt opp på leggen. Stubbene lyste i måneskinnet nordigjennom.
Maskinisten arbeidde utrettelig hele natten med motoren som begynte å slå seg vrang. Mens vi gikk der inne i land kunne vi høre hammer-slagene hans på stål som klang langt ut i natte-stillheten. – Over på den andre siden av elva skrek en ugle; og så var det stundom andre lyd, det måtte være lom.
Mandag 15. sept.
Det begynte å bli noen lave skogkledde åsrygger på begge
sider av elva videre søretter nå. Etter rasene i skråningen
ser det ut som åsene kunne være bygd opp av løst materiale,
Sand og leir, lik elve-skrenten. Men grov en seg lenger inn
i dem, ville en vel treffe på fastere fjell, og de dype løse lag
utenpå er vel helst dannet ved den sterke forvitringen som
dekker alt her. – For meg ser det nærmest ut som at alle
disse ryggene har temmelig nær samme flate høyde ovenpå,
