men forresten var grunnen opptråkket av kubein som hadde sunket dypt i leire og kumøkk og gjorde at det ikke var lett å gå selv om det var tørt. – Vi fant en butikk og fikk gjort noen innkjøp til videre komplettering av vårt stadig mangelfulle kjøkken-utstyr.
Jeg ville gjerne ta et fotografi av gata i måneskinn, men måtte for det eksponere en 10 minutter. Det var foran den vordende telegraf-stasjon, et trehus som staten hadde leid for 240 rubel om året. – Mens jeg holdt på med fotograferingen kom det en mann som bodde i neste hus og så på, og da han fikk høre hva jeg holdt på med, påla han straks sin tante, som bodde i huset bortenfor telegraf-stasjonen, å holde ut lys for meg i vinduet så jeg kunne se å fotografere, og det samme måtte hans kone gjøre i huset like overfor. Derfra kom det et kvinnfolk i nattdrakt ut med et lys og holdt på trammen, og flere kvinner kom fra forskjellige kanter for å hjelpe til. De trodde nok at på det vis skulle fotograferingen bli bedre. – Jeg gikk min vei fra dem, mens apparatet sto der åpent. Da jeg kom tilbake etter de 10 minutter for å lukke det igjen, var tanten også kommet utenfor huset, og der sto det tre kvinnfolk på rad og lo med lys i hendene, og trodde nok de skulle komme med på platen; for de hadde stilt seg pent opp arm i arm, men sto riktignok ikke stille.
Vi besøkte presten i hans hus. Han hadde før vært prest ved Khátanga, og hadde også vært ved Anábara. Men hans far hadde vært prest på stedet, og nå var han også kommet hit. Han fortalte en hel del om folkene og livet her. Det hadde nylig vært mange Jenisei-ostjaker på dette sted for å få sine forsyninger for vinteren; men nå var de dradd hjemover til de trakter hvor de da holder til. Han fortalte også at den russiske reisende, Anutsjin, hadde vært her for å studere de innfødte, og så hadde sist vinter den unge finske språkmann, Donner, oppholdt seg her en tid for å studere Jenisei-ostjakene og deres språk. Dette var for meg av særlig interesse. Jeg visste at Donner, som jeg kjente, var reist for å studere samojedenes språk ved Obj, og det var gledelig å høre at han hadde nådd så langt som hit til dette folk,
