den vesle tingesten som skulle i vannet, og som ble båret av en meget tiltalende gudmor. Det syntes en underlig tid å ha barne-dåp på. Nå var da klokka over åtte om kvelden, men det tas visst så etter som det faller seg her i dette land.
Jeg gikk imens ut i måneskinnet. En vidunderlig kveld! Det lyste koselig ut fra de lave trehus bortetter langs kanten av elvebakken, og på «promenaden» foran husene hørtes stemmer av folk som gikk og drev i måneskinnet. Som jeg gikk bortetter, lød det med ett en vakker, kraftig mannsstemme ut fra trammen på neste hus, som lå i mørke. Det var en melodisk russisk sang, og det hørtes vidunderlig i den stille natt. Så stanste den, en dør ble smelt i, og stemmen var forsvunnet inn i huset. Det var sikkert en politisk forvist. Loris-Melikov kom etter ut av kirken, og vi gikk litt bortetter veien. Det kom et ungt par imøte med oss. Jeg så hun rakte ham igjen hånden da de var forbi, og den bløte innsmigrende klangen i stemmen røbet at flirt nok også trives på disse bredder. Loris-Melikov sa han kunne høre på aksenten at hun var jødinne. Det var nok også politisk forviste som trøstet seg i denne tilværelsen så godt de kunne. – Det kom et annet par, og Loris-Melikov fikk en prat med dem. De var fra Tomsk og var kommet hit som nygifte, mannen skulle gjøre en handels-reise. Men de var dårlig rustet, og så var de blitt her siden. Hun var kokett og ville gjerne slå av en passiar, og fortalte løst og fast, mens han sto der mer og mer sturen og utålmodig og ville ha henne med inni huset.
Da vi igjen kom inn i kirken var alt dåpen forbi dessverre, så vi fikk ikke se den; men istedenfor førte presten oss nedenunder og viste oss vinter-kirken som var vel så praktfull som sommer-kirken ovenpå. Bildene i altertavlen var de alminnelige av helgener, Jomfru Maria med barnet osv. De var for største delen malt av en politisk forvist fra Krasnojarsk. Han må ha hatt en viss ferdighet i å føre penselen, om det vel kanskje var med lite originalitet.
Så gikk vi en tur gjennom byens gate i måneskinnet, fulgt av presten. Gata hadde et slags fortaug av planker;
