spørsmål: «Hvor er selden?», og vi kunne ingen trøst gi. – Dessverre var ostjakene reist for få dager siden, og nå var det bare et par telt med kvinnfolk tilbake. Vi så det lyse fra dem i mørket på den andre siden av den vesle elva som renner ut her. Det var ingen ting å gjøre ved det; vi fikk håpe på ennå å treffe noen høyere opp elva. – Det ble oss fortalt at det skulle være 6 båter med flere familier i hver båt, omtrent tre verst lenger ned elva der hvor vi kom fra; men det ville jo koste tid å gå tilbake dit, og tid var ikke nettopp det vi hadde god råd på skulle vi håpe å nå Jeniseisk og Krasnojarsk til den bestemte dag.
Månen var kommet opp, og vi tok en tur i land til kirken, som med sine hvite murer og kupler og spir hevet seg fantastisk oppe på den høye elve-bakken mot den månelyse himmel som et eventyr fra 1001 natt her over de endeløse tungsindige skogsletter ved Jenisei. – Vi gikk inn i kirken og ble av en gutt ført ovenpå. Jeg mente det måtte bære opp på galleriet, hvor vi hørte en meget sterk sang; men vi kom inn i et pent russisk kirkerom med en stor altertavle, eller rettere altervegg, med ikoner (d. e. russiske helgenbilder) på forskjellige kanter. – Det var selve dette rommet sangen kom fra, og sannelig var den sterk så det slet i trommehinnene. Det var en flokk menn og unge gutter som hadde prøve for morgendagen, og så vidt jeg kunne skjønne gikk det mest ut på hvem som kunne skrike høyest.
Presten, med langt hår og Kristus-ansikt som vanlig, kom vennlig og preste-alvorlig mot oss i sin lange blå kjortel. Han var en sjelden vakker mann, med en høy panne, renskåren, vakker profil og rolige, milde øyne; han kunne godt være modell for en Kristus i Leonardos Nadverd for alt det. Han fortalte at dette var sommer-kirken, mens nedenunder i første etasje var vinter-kirken, der var det varmere. – Mens vi talte sammen, var han så vennlig å gå bak skilleveggen hvor de sterke sangere sto skjult, og ba dem tie stille mens vi var der, og det var en velgjørende hvile for ørene. Han sa at nå snart skulle det være barne-dåp, om vi ønsket å overvære seremonien, den ville ta en halv times tid. Vi så også
