skyndte på for å komme dit ned. – På kanten av elve-bakken kom vi ned forbi en tre-fire hytter eller halve huler, gravd ut i sandbakken. Det var forbrytere, som bodde der midlertidig. De var blitt benådet i år og henvist til denne kommune, hvor de fikk rettigheter som bønder, men kunne ikke gå utenfor Turukhánsk distrikt. De hadde vært på «hardt straffarbeid», og var nok grove forbrytere. – Den ene var hjemme. Pristaven gikk inn og ba ham komme ut, så jeg kunne fotografere ham i døren til hans hule. Det var ikke meget rom derinne. Litt snekker-verktøy så jeg, så mannen kunne vel være snekker. – En lumsk, sortsmusket fyr som ellers kunne se ut til litt av hvert. Det syntes å være en tvilsom fordel for en boplass å få økning på denne måten; særlig hvis det går ofte på, og det gjør det nok her i Sibir, sier de.
I ostjak-teltene, som lå like under sand-bakken med disse hyttene, var det ingen mannfolk hjemme. De var på sildefiske. Bare to kjerringer og noen unger kom ut for å snakke med oss. – De var tynt kledd, de fillete skjørtene flagret i den sterke vind så de nakne ben syntes til ovenfor knærne, og de fant det kaldt å stå der og bli gjennomblåst mens jeg fotograferte dem. – Inne i teltet satt de på sine korslagte ben og stekte fisk på pinner stukket på skrå i bakken ved siden av glørne. – Utenfor på stranda lå det en neverkano med hull i bunnen. Den var ganske liten, ikke større enn en Grønlands-kajakk. De sa det var en tungus-kano, som var kommet drivende ned elva. Ostjak-kanoene lages som regel ikke av never, men av en uthult trestamme. Det lå en god slik kano på noen tønner nede på stranda, og den var lik hva jeg hadde funnet hos jurakene lenger nord. Men vi hadde hast for å komme avsted nå; for vi skulle jo søretter så fort som mulig. – Det gjaldt da å finne fatt i Vostrotin; med sine politiker-interesser hadde han selvsagt meget å snakke med folk om for å få greie på forholdene, han skal jo vareta landets interesser på dumaen, og var helt forsvunnet. Endelig – etter å ha vendt tilbake og lett gjennom byen, fant vi ham da om ikke nettopp i templet, så iallfall i dypsindig tale med prestene og de skriftkloke.
