Etter ennå megen venten – etter å ha sagt farvel fire
ganger, og etter at jeg under min venten hadde fotografert
den aller siste prat etter fjerde farvel – fikk jeg den glede
å se ham rive seg løs og komme i båten. – Så var det et femte
hjertelig farvel, og vi rodde ombord, lettet anker og sto ut
i Jenisei, mens de to geistlige med pristaven mellom seg gikk
langsomt i solskinnet opp over den lange stranda mot
klosterkirken, tilbake til sitt avstengte, fredelige liv; – og som før
lyste kirken med kupler og spir hvitt mot blå himmel høyt
over skogen, og vi så den ennå langt borte.
Da motoren slo seg litt vrang, måtte vi stanse noen minutter på den andre siden av elva. Der sto det noen never-telt på den flate sand-stranda, og jeg håpet å finne Jenisei-ostjaker, men det var bare russe-telt. I det ene teltet fant vi noen folk som var kommet lenger sørfra, og som hadde ligget på fiske her en tid; men de hadde bare fått 10 pud (160 kg.) fisk. Den alminnelige mening er at det ikke lenger er så meget fisk å få her i den øvre del av elva, siden det begynte å dra så mange på fiske til den nederste del, ned imot munningen. – De øvrige telt tilhørte folk over fra byen ved Monastir. De kom hit for å fiske; men det var ingen i teltene nå. Vostrotin kjøpte noen vill-ender som en velkommen tilvekst til vårt kjøkken. Disse russere hadde skutt dem oppe ien elv som renner ut i Jenisei, hvor det var mengder av dem nettopp på denne tid.
Søretter var det det samme landskap som før, de samme elve-bakkene, de samme flater innover med den samme skogen, med enkelte nåletrær som står opp over lauvskogen her og der, mens andre steder var nåleskogen mere sammenhengende, og den begynner å bli større med flere tømmertrær enn lenger nord.
Ved landsbyen Mirojédikha på østsiden av Jenisei (på 65° 35' n. br.) var elvesiden dannet av fast berg fra et godt stykke nordenfor og minst en fire kvartmil søretter. Det var en gråblå bergart som syntes å være kalkholdig, etter det jeg kunne se i forbifarten ute fra vannet. Det merkelige ved dette faste berget er også her at elveskrenten har temmelig nøye
