av pristaven og de to geistlige dro vi ut for å se byen og gjøre noen innkjøp før vi gikk ombord igjen.
Skolen ved klostret måtte vi jo se. Det så ut til å være et velbygd varmt hus med lyse, renslige rom. Der var internat med ett rom for gutter og ett for piker; men skolen sto tom nå. Bare denne presten, som var på besøk, bodde der. – Der var ingen lærer for tiden; den siste hadde vært en politisk forvist som hadde fått lov til å undervise i et par måneder; men nå var det ingen å oppdrive. – Vostrotin fortalte at for noen år siden var det seks skoler i Turukhánsk-distriktet, som har en utstrekning av en million kvadrat-verst, eller flere ganger Norge. Nå er det bare to skoler igjen.
Vi gikk gjennom byen. For en liten del var den en gammel landsby, som hadde ligget her ved klostret, med sin brede gate og sine lave koselige bonde-hus; men hele den nordre delen var nyrydning i skogen, og der ble det nå ført opp regjeringsbygning, hospital, skole og også doktor-bolig; men den var brent helt ned igjen for noen uker siden. Dessuten var det bygd et stort kornmagasin hvor det skal ligge 300 000 pud (4 800 000 kilo) korn som en reserve for befolkningen. Ennå var det ikke mer enn 3 000 pud der.
Alle disse bygninger blir bygd for regjeringens regning, men det var en privat-mann som hadde tatt dem på akkord. Som underarkitekt hadde han en politisk forvist som var dømt til Sibir for bestandig og dessuten hadde mistet all borger-rett; men om 10 år kunne han få sin borger-rett tilbake for å begynne forfra påny. Han så dannet og meget tiltalende ut, og gikk med oss et lengere stykke. – Loris-Melikov var forbauset over hvor godt de politisk forviste ble behandlet, som f. eks. denne mann ble da talt til og behandlet av de andre aldeles som et alminnelig menneske; tilmed selveste pristaven, som vi gikk sammen med, talte til ham. Jeg fant nå ikke dette så merkelig, men så for lite av de politisk forviste i Sibir til å ha noen sikker mening om hvordan de ialminnelighet har det.
Det skulle ligge noen Jenisei-ostjaker i telt nede på stranda. Dette var for meg det mest interessante, og jeg
