Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/195

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

i Trefoldighets-klostret her at grunnleggeren av klostret, Tikhon, en natt under sin bønn hørte en guddommelig stemme, som bød ham å gå til det allerede da forlatte Mangaséja og hente de jordiske levninger av den urettferdig drepte Vasilij og bringe dem hit til klostrets helligdom. – Alltid lydig mot Herrens bud ga Tikhon seg straks i vei, og tilbakela tilfots som pilgrim den lange, ukjente, ubanede vei til Mangaséja. – Kommet dit, så han midt på kaldeste vinteren en grønn blomster-eng, og på den lå det, som det syntes ham, en nettopp innsovnet yngling, hensunket i den yndigste drøm. Oldingen knelte ned ved siden av ynglingen og ba en andektig bønn. – Så tok han den døde Vasilij i sine armer og dro straks på hjemveien. Og med den dyrebare byrde vandret han i den strenge vinter-kulde over snø-viddene, men rundt omkring seg så han ikke annet enn grønt gress og duftende blomster. Uten mat og uten hvile gikk han mer enn tusen verst til fots, og kjente ikke hverken sult eller tretthet. – Hele vandringen tok ikke mer enn noen få dager, hvilket tilstrekkelig beviser at Vasilij hadde vært en hellig og for Gud rettferdig mann; og derfor blir han også nå av folk her omkring æret som en virkelig helgen, skjønt han ennå ikke er blitt lovformeligen kanonisert.

Vi så også en forferdelig jernklave der, som var til å bære over skuldrene og låse rundt brystet. Den hadde en uhyggelig tyngde, og var blitt båret hele livet av Tikhon, grunnleggeren av klostret; han har altså også vært en meget hellig mann. Om han bar jernklaven da han var avsted og hentet Vasilij Mangaseiskij, det tør jeg ikke påstå. – Et annet kostelig klenodie var en stor bibel, det nye testamente. Det var innbundet i sølvbind med helgen-bilder og forsiringer i drevet opphøyd arbeid på utsiden. Det var en gave fra keiserinne Anna Ivanovna (død 1740).

Nå for tiden var det omkring tre eller fire munker og seks eller sju noviser her i klostret. De eier det meste av grunnen omkring og gress-gangene på øyene i elva utenfor; og dette er, som før nevnt, ikke så heldig for dem som nå kom flyttende hit for å slå seg ned.