Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/194

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

oss til å drikke et glass te hos ham og hans kone; teen skulle snart være ferdig.

Imens gikk vi ut for å se kloster-kirken. Der ble vi vel mottatt i kirke-døren av presten, eller rettere abbeden, for klosteret. Han så meget hellig ut, hadde vakre blå øyne, rett nese, en velformet munn. Det var et fullstendig Kristushode, med tvedelt skjegg og langt hår i lokker nedover skuldrene; men skjegg og hår var sort. Han viste oss rundt.

Det var store, lyse rom i kirken, med vakkert lys. Der hadde helgenen Vasilij Mangaseiskij (d. e. fra Mangaséja) sitt gravsted. Kisten sto i det første store rom, da vi kom inn. Vasilij var en mann fra Jaroslav guvernement i Russland, som var kommet til Mangaséja ved Tas og bodde der, og var også blitt begravd der i det 17. årh. Men etter at byen var blitt tatt og brent av de innfødte juraker i 1662, hadde, som det ble fortalt meg, munken Tikhon i klostret i Jeniseisk drømt en natt at han måtte gå og hente denne hellige manns ben, og han dro avsted, grov ham opp og tok ham på en rein-slede, førte ham over tundraen hit, og her ble så klostret bygd. Det må vel ha vært noen tid etter 1662.

Legenden om denne Vasilij Mangaseiskij er ellers den, at han i Mangaséjas glanstid var ansatt som handelsbetjent hos en av de rikeste kjøpmennene der i byen. Da han var en from, trofast og rettskaffen mann, hadde kjøpmannen overlatt ham tilsynet med hele sin eiendom. Da, Vasilij en natt var ved fromessen i sin herres hus, traff det ham det uhell at tyver gjorde innbrudd i vare-boden og dro avsted med en hel del av varene. – Kjøpmannen mistenkte Vasilij for å være delaktig i forbrytelsen og overga ham i vojevodens hender, for at han skulle bli tvunget til tilståelse. – Ynglingen ble lagt på pinebenken, men da han ikke kunne tvinges til å avlegge falsk vitnesbyrd mot seg selv, så ga den forbitrede kjøpmann ham et så sterkt slag i hodet, at Vasilij sovnet av. Han ble da erklært for en forstokket synder, og hans lik ble uten seremonier kastet ut på marka som rov for hundene.

Men mer enn et halvt århundre senere hendte det under