en fem-seks år siden at en del politisk forviste slo seg sammen lenger sør her mellom Turukhánsk og Vórogovo for å rømme fra Sibir ved å røve seg fram. De var omkring tjue i tallet som hadde skaffet seg våpen på forskjellig vis. De hadde nok hørt om det amerikanske system med «hands up», og så gikk de inn i husene og tok hva de fant. Satte folk seg til motverge, ble de drept. På den vis dro de nedetter Jenisei fra landsby til landsby og plyndret. Det var i begynnelsen av vinteren, så de kjørte i sleder med hester og rein, som de lett skaffet seg uten å betale. Det var mest mat og penger de tok. – I landsbyen, her ved Troitskij Monastir, ble det drept en kjøpmann, og penger ble tatt. Da de nådde Turukhánsk, bemektiget de seg de offentlige bygninger, skjøt ned politi-prefekten og flere kjøpmenn, tok regjerings-kassen, som inneholdt 30 000 rubel, og satte så ild på bygningene. Så dro de videre ned etter elva på samme vis til Dudinka. Derfra dro de med rein over tundraen mot Khátanga og Anábara i den tanke å dra videre østetter gjennom Sibir til Amerika.
Imens var ryktet om herje-toget nådd til generalguvernøren ilrkutsk, og han erklærte hele landet i krigs-tilstand, og en stor avdeling soldater ble sendt nordover fra Krasnojarsk. Fra Dudinka satte en del av soldatene med rein innover tundraen etter flyktningene og nådde dem igjen før de hadde nådd Khátangas munning. Huset de var i ble omringet, og det ble levert et formelig slag som nok endte med at over halvparten av flyktningene ble skutt ned. Resten ble tatt til fange og ført tilbake til Dudinka og søretter Jenisei. På veien forsøkte noen av dem å flykte, men ble skutt før de rakk så langt; det var fem igjen av de tjue som ble ført levende til Krasnojarsk, og der ble de hengt, så vidt jeg vet. Regjeringens 30 000 rubel og mere til ble nok også tatt vare på, og en del av dem skal ha funnet veien tilbake til sin kasse.
Men en kunne ikke tenke seg muligheten av slike krigerske utskeielser, når en sto i dette fredelige kontoret med denne snille mannen, som på den elskverdigste måte innbød
