Så snart vi hadde ankret gikk vi i land. På stranda så jeg
de første kråker i Sibir. De fløy opp med den samme flukt
og temmelig nær samme «stemme» som våre kråker hjemme;
men de var helt svarte. Kråker, det er vel tegn på
sivilisasjon det; langs elva hittil har vi bare hatt selskap av måker,
foruten gjess og ender.
Vi rettet straks våre skritt mot kirken, for der i nærheten skulle posthuset ligge, og der skulle det være brev. Forbi kirken nådde vi en lang tre-bygning som, etter hva vi siden hørte, var klostrets, men ble midlertidig leid av regjeringen. Der var posthuset, og der bodde også distriktets høyeste embetsmann, politimesteren, eller vel rettere politiprefekten (pristav). Han er en slags guvernør for hele Turukhánsk distrikt som rekker helt nord til Is-havet.
Brev var det ikke. Nyheter fra verden, senere enn dem vi brakte med oss fra Norge, fikk vi heller ikke. Jeg fant ut lenge etter at da brevene var adressert til Turukhánsk, så var de gått til den gamle byen ved bi-elva, hvor vi ikke kom, istedenfor hit til den nye. Og der lå de da stillferdig og ventet, mens vi sto her med bitter skuffelse.
Så måtte vi inn på den andre siden av gangen og hilse på politiprefekten, eller pristaven, hr. Kibirov, en spakferdig, riktig snill og godslig utseende mann som tok meget vennlig mot oss. Det var ikke sneven å se av den ville grusomhet som jo må finnes hos en så mektig mann i dette forbryternes og de forvistes Sibir. Han var fra Kaukasus, så Loris-Melikov fant en landsmann her også. Han var ossetin (uttales assetin), og de er det villeste folk i Kaukasus' fjelltrakter, og er ofte nok røvere, fortalte Loris-Melikov; men denne så alt annet enn vill og røversk ut. Ossetinene er tatarer (tsjerkesser) og muhamedanere, men vår ossetin her og hans ossetinske frue var byfolk og kristne.
Vi kom ganske uventet; men straks gikk pristaven ut og fikk på seg full uniform med sabel, som han siden beholdt på seg til vår ære hele tiden til vi reiste videre.
Det merkeligste jeg så der var et nesten tomt rom ved siden av hans kontor, der sto det et jernskap hvor
