dekket av sår som ennå ikke var grodd. Hvor mange slike tragedier rommer den store tundraen!
Vi har nå forlatt samojeder og juraker og er i Jenisei-ostjakenes og tungusenes land. Det var et par Jenisei-ostjaker her. Den ene satt ved varmen i never-teltet nær stranden da da vi kom i land. Han så ikke særlig asiatisk ut.
Da vi kom til stranda for å gå ombord, var nettopp eieren av stedet kommet med båt og folk fra fiske. De hadde bare fått noen svære gjedder som så uhyggelig tynne og grådige ut med de svære hoder og kjefter. Den ene gjedda var like lang som gutten som bar den i land. Med denne båten kom den andre Jenisei-ostjaken; ham ville vi også gjerne se, og vi lyste med en fyrstikk opp i fjeset hans; men vi syntes det så ut som det var en god del russe-blod i ham. De er nok noe blandet disse Jenisei-ostjakene.
{sidenote venstre|Mandag 8. sept.}}
Videre søretter. Samme landskap, men deilig
solskinnsvær og vind, så vi kan bruke seil. Det er merkelig hvordan
det overalt her mest er lauv-skog på begge sider; de høye
lerketrærne og granene, og de sibirske sederne, som nå
også er begynt, raker opp her og der som kjemper over
lauvskogen, den er mest gulnet bjørk, med litt or og viju-kjerr
imellom, og så spredte flekker av rød rogn. Nåle-skogen er
i tidens løp om igjen og om igjen blitt ødelagt av brann her
langs elva. Uvorne reisende og fiskere går i land for å koke
mat – eller nåtildags er det vel mest for å koke vann til te –
og forlater så varmen igjen uten å gjøre seg det bryderiet
slukke den. Så går det ofte ild i skogen, og brannen kan bre
seg uhindret over umåtelige strekninger. Det er ingen som
bryr seg noe om det. Skogen har intet verd her.
Slik har det gått for seg fra uminnelige tider. Først var det urfolkenes jegere og fiskere som dro opp og ned langs elva. I de senere århundrer kom til dem russerne. En kan derfor ikke vente langs en elv som denne noen steds å finne urskogen urørt. Det blir mest yngre skog. I det strøk vi nå farer igjennom er det tilmed vanskelig å se en sammenhengende skog av store nåle-trær. Det er derfor meget
