Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/175

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

sommeren og drive fangst og jakt til vinteren, mens moren med de små var igjen ved Angará.

Staten betaler for post-føringen, og her holdt de 20 rein mest for posten og skyssen. Reinen passes om sommeren av en ostjak ensteds inne i skogen. Dessuten holdt de to kuer og en hest. Ellers er vel fisket om sommeren og fangsten om vinteren den viktigste inntekt.

Det var atskillig vilt i skogen her, tiur, orrfugl, litt jerpe nå og da, hare (men ingen siste vinter[1]), vill-rein og noe elg, foruten rev, både rød og hvit, og ikke så lite bjørn; det var nettopp sett 3 eller 4 for noen dager siden ikke så langt borte. Ulv var her lite av.

Da vi skulle gå, ba pika fra Angará om noe medisin; for hun hadde lenge følt seg dårlig. Hun fikk antipyrin og meget annen medisin av Loris-Melikov. Godt med leger er her jo ikke. Det skulle være en feltskjær i nabolaget; men ellers er det bare en doktor for hele dette Turukhansk distrikt på 1½ million kvadrat verst (som 4 ganger Norge). Han bor i Turukhansk, har 3 feltskjærere og en jordmor i hele distriktet. Det er klart at det er lite monn i det. Han rekker ikke engang å få en rimelig del av de innfødte vaksinert.

Da det var en koppe-epidemi her for få år siden, herjet den derfor noe ganske forferdelig, og legene sto maktesløse. Ved bidrag fra de sibirske medlemmer av Dumaen sendte det Røde Kors en ekspedisjon ut fra Krasnojarsk, men for sent på våren, da snøen alt begynte å smelte. De nådde forbi Turukhansk, men kunne ikke trenge lenger inn på tundraen for føret. De kom langt nok til å finne telt, hvor alt var stille, innbyggerne, 5 eller 6 stykker, lå døde inne i dem, og utenfor lå de reiner døde som ikke hadde fått slitt seg og rømt vekk. I noen telt fant de ennå noen levende mennesker,

men i en sørgelig forfatning, uten ild og nær på sultet i hjel,

  1. Det er verd å legge merke til at, som jeg siden erfarte, ekorn-fangsten lenger sør de to siste år, og særlig siste, har været meget dårlig, ekornen er som forsvunnet. De store vekslinger i tallet av disse gnavere må visselig skyldes farsotter som ødelegger dem, likesom lemenen.