Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/172

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

uendelige, hvite teppe med glitrende sol og knitrende kulde i rykende snøføyke; og så den lange vinter-natten mens månen seiler stilt over den store snø-flaten; – og så om våren når livet våkner på ny og bekkene begynner å mumle under snøen, og det blir flekkbart og fugle-svermene kommer sørfra, gjess og ender og snepper, i tusener og i millioner.

Nord for Potapovskoje lå det et hus høyt oppe på bakken i skogen. Der bodde det en forvist forbryter. Han hadde vært der mange år nå, er gift med en dolgan-kvinne og har flere barn. En mann i rød kofte kom springende ned fra huset. Han sto og viftet og viftet; han ville ha oss til land, hadde vel bud å sende, eller kan hende ville han selv med; men dessverre, vi hadde ikke tid til å stanse.

På den flate, grønne strand på vestsiden satt det noen flokker store, hvite fugler. Jeg så også en flokk lenger nord for oss; så lettet de og fløy i en lang rekke med lange strakte halser. Det var svaner som var på vei søretter.

Her og der på begge sider av elva begynte vi å se lave, grønne gress-voller, hvor det var slått høy og lagt opp i store stakker; der ligger det vel til det blir hentet om vinteren. Det er underlig å se, her har de store skogen å ta av og kan hugge så meget de lyster, den har ingen verdi. Noe større å gjøre har folk heller ikke om vinteren i dette landet hvor det ingen skogs-drift er. Det kunne da ikke synes urimelig om de hogg ned noen trær og satte opp noen høy-buer istedenfor å ha bryet med å legge høyet i stakker, og så få en stor del skjemt av veten om høsten og snødd ned om vinteren. En måtte tenke på der hjemme, hvor vi fører tømmeret tilmed langt inn på fjellet for å sette opp buer for fjell-slåtta. Men i gamle dager var kan hende fedrene våre ikke kommet lenger enn til høy-stakkene de heller, for noen hundre år siden eller mer. Det kan vel ennå ta tid før den sibiriske bonde når fram til låven, han må visst lære å bygge et fjøs først.

Så er det det også at høyet her er ikke i slikt verd som hos oss; det er nå bare vill-gresset, og langt og stritt, så det tar vel ikke så megen skade av veten heller.