Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/142

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

oss, går det underlige sagn. Han var en forvist, sies det, på Katharinas tid. Han måtte leve her, men ville heller henges, og han ba gendarmen om å henge seg; men gendarmen ville ikke og ba ham vente. – Imens grov Pimen sin grav og gjorde alt ferdig, og nå ville han henges. Gendarmen ba ham igjen om å vente; for nå så de båten komme sørfra, og han kunne da vente til den var framme; men Pimen hadde nå ikke stunder lenger, og så ble han hengt. – Da båten kom brakte den keiserinne Katharinas benådning.

Siden ble hans grav hellig. De innfødte mener det alltid brenner lys på den, og når det blåser vifter det i lysene, og de brenner ennå bedre. De som reiser forbi må be en bønn ved denne grav for å komme godt fram. Hvis de ikke det gjør, så blir de stanset på en eller annen vis. En skipper og hans kone, som nå begge bor i Jeniseisk, reiste engang forbi her uten å be bønnen. De fikk uvær, ble drevet tilbake og oppholdt i 18 dager på dette sted. Men så ba skipperen ved graven, og da kom de vel fram.

Nå har vi heller ikke bedt ved denne graven, og kanskje er det det som er i veien med maskinen. Hvordan vil det så gå i morgen? Det er en uhygge med slike vrange motorer; jeg ser oss alt i ånden bli liggende her med ubrukbar motor, til endelig en gang slepebåten med lekterne kommer oppover og tar oss. Det er ikke oppbyggelig å tenke på.

Torsdag
4. sept.
Men neste morgen tidlig gikk heldigvis maskinen som vanlig igjen, og så var det da vel helst bare brennevinet det hadde vært for meget av i går.

Så bar det videre søretter, og kl. ½9 kom vi til Karaulnoje (d. e. vaktstedet), hvor det er et stort hus som ser helt herskapelig ut. Vi ankret og gikk i land en tur.

I et av årene omkring 1879 grunnla baron v. Knop her et opplags-sted for handelen over Kara-havet. Det var store forventninger knyttet til denne handels-veiens fremtid den gang; men så ble de sveket. Det er nå et viktig sted for fiskehandelen på Jenisei, og det eies av en rik kjøpmann i Krasnojarsk som kalles Turukhanskij knjas (d. e. prins). Hans folk bor her både sommer og vinter.