OPPETTER JENISEI
Så sa vi da farvel til våre elskverdige verter ombord, kaptein Samuelsen og direktør Lied, og så til stuerten, styrmennene og mannskapet, og til «Correct», hvor vi hadde hatt noen hyggelige uker. Det var også et farvel til hr. Christensen, som vi på denne vis ikke kom til å reise sammen med oppetter Jenisei dessverre, da han måtte følge med de lastede lekterne. Så et farvel til de russiske embetsmenn, kapteinen på «Turukhansk», den snille toll-mannen og de andre. Vi gikk ombord i vår nye skute, satte av, og i regnvær og stiv motvind gikk det sør-igjennom det brede sundet mellom øyene.
Det løp det for oss gjaldt å følge var som regel elvas dype renne søretter. Visstnok stikker ikke «Omul» mere enn 7 fot, men det er likevel nok til at vi snart ville sitte fast på de mange sand-bankene om vi kom utenfor skips-løpet, og det er ikke bredt. Det er nettopp denne renna som støren følger på sine vandringer opp og ned elva, og derfor sa vi også ofte nok at det gjaldt å holde den veien støren går.
Som jeg før har framholdt, følger dette løp for en stor del elvas østre bredd. Noe detaljert kart over elva, med dybder i dens hele bredde, fins ikke. Admiral Vilkitskij har visstnok tegnet et interessant kart i stor målestokk over Jenisei, fra Jeniseisk til Goltsjikha, hvor løpet står avsatt; men nok til å seile etter for en som ikke er kjent er dette kart ikke. For oss var det ingen vanskelighet, vi hadde en god los ombord som kjente bankene oppetter elva, og som lovte på at om han var aldri så full skulle han ta oss velberget til Jeniseisk.
Men ulykken var at det var ingen ombord til å løse ham
