med lange loner. Her og der lå det rype-fjær, og tispa fant også noe fot som vel var etter ryper; men den kunne ikke greie den ut.
Det lå en gåse-flokk og snadret ute i en siv-grodd lone. Jeg prøvde å krabbe og vasse utover den nakne søkke-myra så lettet flokken på langt hold, og jeg fikk skutt ned bare en gås som falt i lonen; men ut til den kunne jeg ikke komme uten å svømme, og det hadde jeg ikke lyst på. – Det var gjess av flere slag, store og små, der ute mellom sivene, men jeg fikk gi opp den villgås-jakten og heller søke dit hvor det var viju-grodd, men også der sto det vann mellom kjerrene.
Så flatt, så nakent, så trøstesløst ufarendes dette landet, – ikke le, ikke et tørt sted å søke til på noen kant. Men om våren er det enda verre, da står meste-parten av disse slettene under vann. – Jeg måtte tenke på Nummelin og mennene hans. Her på disse øyene var det jo nettopp de holdt til for vel 37 år siden (i vinteren 1876–1877). Med den vesle skuta sin, «Severnoe Sianie» (Nordlyset), ble de stanset av isen ved disse øyene og måtte legge opp for vinteren. Mens kapteinen med resten av mannskapet vendte tilbake til Jeniseisk, ble styrmannen, Nummelin, igjen ombord med fire forviste forbrytere. – De bodde i en skarve planke-koje inne på land om vinteren. Kaldt var det, og dårlig var de rustet; tre av forbryterne døde av skjørbuk om vinteren, og den fjerde druknet da han ville gå over isen til Tolstoi Nos. Nummelin var nå alene, men fikk to nye mann fra Tolstoi Nos og fra Goltsjikha; og så midt i mai kom det dessuten tre mann sørfra til hjelp. – Det første det gjaldt var å grave skuta ut av snøen som lå flere meter høy på elve-isen. Da de endelig hadde fått henne bortimot fri, ble hun dekket igjen under ny snøføyke.
Men midt i juni kom det verste. Isen tok til å røre på seg, og elva til å stige. Den steg høyere og høyere, og det ble svær isgang som rev alt med seg. Skuta var snart i drift, ble knekt i isen, og var borte. Elva steg til hytta, og de seks mann med to hunder måtte rømme opp på taket, hvor de også hadde fått berget noe mat og ved.
