vassblå øyne, runde basun-kinner og en liten, rød munn. Uttrykket i ansiktet var ikke mer intelligent enn på en alminnelig engel, og han så like ubestemmelig kjønnsløs ut. Han var kledd i en lys lerrets-kittel med belte om livet, som heller ikke var ulikt en engel, han bare manglet vingene. Det var ikke ofte vi hørte ham tale, og da kom det støtvis; han glante mest og gjorde nærmest inntrykk av en ånds-svak, iallfall så enfoldig at det sikkert ingen vanskeligheter kan bli for ham ved himmerikets port.
Den eldste nonnen var liten og pukkelrygget, med et godt og klokt ansikt med briller. Den yngre så nærmest ut som en hyggelig, norsk bondejente; men også hun hadde nå trådt sine barnesko.
Det var bare ett rom i «klostret», hvor de alle bodde sammen. De sov på en brisk langs den ene langveggen, innerst lå nonnene, skilt fra de andre ved et sengeforheng.
De syntes å forstå seg godt på fisket og på å stelle fisken. Det meste ble rensket, vasket og saltet på tønner; en liten del ble også tørret, og det hang fullt av fisk på tørring under taket inne hos dem; det skulle nok være til en godbit for munkene der hjemme; med en god dram til er denne fete, tørrede fisken ikke ille, og passer vel godt til sakuska (smørgås) i et kloster. – Vi fikk kjøpt tørret omul hos dem, den var helt gjennomsiktig fet, så det rant fett av den, og smakte mest som en mellomting av rekling og røkelaks, – Vi fikk også kjøpt frisk, rød kaviar som gjorde stor lykke på frokostbordet ombord. Denne røde kaviaren er rogna, mest av omul, men også av de andre lakse-fiskene som fanges her, og det saltes ned ikke lite av den.
FISKET I JENISEI
Det er et stort og verdifullt fiske som drives i den nedre del av Jenisei, som også i de andre store sibirske elver hver sommer; og det har vokst sterkt i de senere år etter at det kom en mere regelmessig dampskips-forbindelse opp og ned elva. Mest fangst drives det på den verdifulle stør
