svarte. Men moren var en liten stygg, halt skapning, som det var vanskelig å forstå kunne friste noen, det være samojed eller russer.
Den andre konen hadde et spebarn i en komse som hang under den skrå veggen på den motsatte siden av teltet; men selv gjemte hun seg så vel bak dør-skinnet at det ikke var lett å få skimten av henne.
En kan ellers ikke undres over om barna kan bli av blandet herkomst hos et folk som dette, hvor konene kjøpes, ofte for høy betaling, og betraktes som mannens eiendom, som han kan leie bort eller råde over som han finner fordelaktig. Etter hva Middendorff opplyser, var det f. eks. ikke ualminnelig at kosakker, gull-vaskere og andre fikk overlatt de innfødtes kvinner for sommeren, eller også for vinteren, mot en passende godtgjørelse. Og har en mann to koner og ikke behøver dem begge, så leier han ofte bort den ene, hvilket er særlig fordelaktig derved at foruten at han som eier får en del av fangsten, tilfaller det også henne etter alminnelig bruk en del.
I gammel tid hørte det også med til gjestfrihetens plikter hos disse nomader at en vert hedret sin gjest ved å gi ham sin kone eller døtre til rådighet, ja Middendorff sier at hos samojedene var dette bruk enda på hans tid.
Hvordan konen oppfattes som eiendom viser følgende, som Castrén forteller i 1846: En samojed-nomade ble satt fast og sendt til Turukhansk fordi han hadde drept konen, og etter hva det ble sagt, spist henne opp (?). Da dommeren ved forhøret spurte ham, hvordan han kunne gjøre slikt, svarte han kaldblodig: «Jeg har kjøpt min kone og betalt henne ærlig, og med min eiendom kan jeg vel gjøre hva jeg vil.»
Kvinnen er selvfølgelig et lavere vesen som er til for å utføre arbeid for mannen, for å gi ham gleder, og for å føde og stelle hans barn. Hun er selvsagt fullstendig uren og må ikke på noen måte komme i veien ved forholdet til det hellige eller overnaturlige. En kvinne må f. eks. under ingen omstendighet krysse en karavanes spor. – Middendorff
