Da vi endelig nådde Grand hotel på Kongsberg,
sa verten som sto i døra:
«Nei, er De ute og farer i så kalt vær?»
«Er det så kalt da?»
«Ja, grade-stokken viste i ettermiddag seks og tredve graders kulle.»
Det hadde vi ikke tenkt oss, — da var det jo heller ikke så merkelig at skiene gle noe trått. Men tørste og slitne var vi, og satte straks flere mugger med melk til livs.
Så ba jeg Halvor inn til kvellsmaten, og der var dekket opp med nystekte koteletter og alskens lekre saker. Halvor satt og pirket i maten, og åt lite grann. Jeg åt også litt, men det gikk smått, og vi pratet begge to for å dekke over. Saken var, vi var ikke god for å spise noen av oss, vi hadde gått for hardt i den kullen begge to, og så hadde vi vel slått i oss for mye kall melk med en gang.
