TIL ISLANN OG JAN MAYEN
Kristiania, juli 1900.
Ved sin iherdighet har det endelig lykkes Dr. Johan Hjort å få den norske stat til å bygge en egen dampbåt for hav-forskning. Det må synes på høy tid, når en tenker på hvilken inngripende betydning havets forholl og dets skiftninger har for hele vårt lann, og ikke minst for fiskeriene. Båten er døpt «Michael Sars» etter vår store banebryter i hav-forskningen, og den skal nå ut på sin første ferd. Hjort har bett meg være med for å overta de fysiske unnersøkelser sammen med Bjørn Helland-Hansen. Så vil han selv ta dyrelivet, og fiskeri-unnersøkelsene, og Håken H. Gran tar de botaniske unnersøkelsene. Kaptein G. Sørensen skal føre båten.
Men å, for et slit det alltid er å rigge seg klar til en slik ferd. Nytt av alt slag må lages, og må prøves, og forbedres, og velges og vrakes. Alt skal være i full stann, intet må glemmes. Hjernen blir sløv og tom, en føler seg utslitt før selve arbeidet skal begynne.
Båten reiste med de andre runt kysten, men skal komme inn til Geiranger.
