menneske utvikle seg. Men når kommer roen til det i det moderne samfunn?
Nye inntrykk yngler ustanselig fortere, vi får nå fler på en dag enn vi før fikk på måneter og år, de mylrer inn med telegraf, med aviser, med telefon. Og når vi reiser ut for å vide horisonten, farer vi gjennom mer på en uke enn vi før så på et år.
Og den stakkars hjernen strever med alt dette stoffet, den har ikke fulgt med i utviklingen, dens romfang og evne er begrenset som de var, mens stoffet, inntrykkene er blitt ubegrenset, — den klarer det ikke lenger.
Vi ser, hører ulike mer; men vi lærer mindre. — Det må med logisk nødvendighet bli overfladiskhet, det blir umulig å gå i dybden — det blir mangel på originalitet, mangel på personlighet.
Og det øker, øker etter en geometrisk progresjon. Hvor skal det enne?
Rousseau, du trengs mer i dag enn noensinne. Dengang var det mest en liten overklasse som førte på avveier, nå er det hele samfunns-livet som er blitt slik at det med jernbane-fart må gå den gale veien.
En større ånn må komme, som venner toget, og fører høyere opp, mot forenklingen, — hvis ikke — går menneskene til grunne.
Torsdag.
Litt snø drysser det ned mest hver dag — som frossen luft — og hver morgen ligger det nye snø-teppet fristende.
