de kostet fire kroner flasken. Da smakte vinen godt, påsto han, så det var nå mest innbilning det med de fine vinene.
Fredag morgen (9. september) kom verste prøvelsen; da var det farvell til Erik Werenskiold og Moltke Moe, som måtte tilbake igjen, mens jeg dro videre, og vestover inn i fjellet med kløv-hester.
I Rukkedalen var jeg innom Ola Haraldset’n, som jeg gjerne ville ha med på jakten; men jeg traff bare kona hjemme; mannen var oppe i fjellet, og drev noen unge hunner han hadde til dressur. Men han skulle komme igjen om et parr dager; og da kunne det vel henne han kom etter. Så bar det opp forbi Liasett, og Brynhilds-kjedn til Holmevass-bua.
Lørdag (10. september) fór jeg over alle haugene og nutene øst for Holme-vatn, for å lete etter ryper, og etter Brenbu-setra, hvor jeg egentlig skulle være. Av ryper fant jeg ikke stort, bare to kull; men setra fant jeg da om ettermiddagen.
Brenbu-seter, søndag 11. september 1898.
I setra. Og dagen heller. Det ulmer i glørne borte på peisen; hunnene ligger på golvet, trette etter jakten, lykkelige ved å hvile. Jeg sitter i senga, og ser ut gjennom vinduet på fjellene.
Derute ligger ås bakom ås. Her foran mellom de lave bjerke-rabbene noen myrtjern, nå mørke og stille etter stormen, som enda gir skyene fart over ås-ryggene.
