Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet II-1942.djvu/55

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

jeg at jeg hadde glemt igjen kompasset et eller annet sted hvor jeg hadde tatt peiling for kursen. Det kunde vi ikke undvære, og jeg måtte tilbake for å lete efter det. Jeg fant det også; men det blev en dryg tur ekstra. Under den blev jeg for første gang besværet av varmen. Da jeg endelig kom tilbake til kjelkene igjen, var jeg temmelig slapp; og Johansen satt der og sov på kajakken, og bakte sig i solen og følte det for første gang deilig og varmt. Så i vei igjen. Men lyset og varmen gjorde oss døsige og sløve, så det gikk sent å dra sig frem. Klokken 10 om formiddagen slo vi derfor telt. Jeg blev ikke lite forbauset da jeg skulde ta den meteorologiske observasjon, og fant at svinge-termometret viste ÷ 26,2°. Teltet satte vi selvfølgelig op i solsteken, godt og varmt blev det der inne, og en hyggelig påskemiddag hadde vi — det var jo middag for både første og annen påskedag.»

«Onsdag den 17. april, ÷ 28°. Igår fikk vi visstnok den lengste dagsmarsj vi har gjort ennu. Vi begynte kl. 7 ½ om morgenen og stanset omkring kl. 9 om kvelden, med et par timers middag i posen. Isen var hvad jeg tidligere vilde kalt alt annet enn god; gjennemgående var den meget ulendt, med opskrudd nyere is og eldre avrundede hauger, skrugarer hist og her innimellem. Noenlunde fremkomst fant vi dog, og råker blev vi heldigvis ikke stanset av. Føret var noe løst mellem alle ujevnhetene; men hundene trekker nu frem overalt, og i grunnen kan en ikke klage på dem. Den is vi her har stanset i, er temmelig lik den vi hadde omkring «Fram»; vi er vel kommet ned omtrent i det strøk hun driver i nu. Jeg tror sikkert vi kom våre fire mil frem igår, og avstanden på hjemveien skulde nu være tilsammen 17 mil. — Været er herlig nu, ikke så koldt at det generer synderlig. Der er en merkelig likevekt og stillstand i luften her oppe, ser det ut til. Nu har vi altså faret over denne is i over en måned, og ikke en eneste dag har vi vært opholdt av uvær. Det samme strålende solskinn hele tiden, bare med undtagelse av et par dager, og også da tittet solen frem. Livet blir skjønnere og skjønnere, kuldeperioden er forbi; men den var fæl. Nu går vi fremad mot land og mot sommer; det er herlig å tørne ut om morgenen — med en god dagsmarsj i vente — for å koke og ligge og kose sig godt og varmt her i posen, og drømme lyse drømmer om fremtiden, når vi kommer hjem, hjem! Har idag foretatt et storartet skredderarbeide på buksene mine; de var helt revnet i