forfrosne fingrer, er ikke udelt behagelig, selv om temperaturen ikke er lavere enn ÷ 30°. Fort går det ikke, og resten av regningen har jeg da også måttet ta påskedagen til, så vi kommer først avsted nu ved kveldstid idag. Imidlertid hadde vi en koselig påskekveld, med slikt traktement: 1. varm mysedrikke, 2. fiskegratin, 3. tyttebærgrøt, 4. lime-juice-toddy (d. e. lime-juice-tabletter og litt sukker opløst i varmt vann). Likefrem en storslagen middag. Gode og mette krøp vi endelig klokken 2 under lokket. Jeg har regnet om igjen våre bredder og lengder fra før, for å se om der skulde være noen feil. Jeg skjønner det ikke; jeg finner at vi igår ikke skulde være kommet lenger syd enn 86° 5,3’, mens vi efter vårt bestikk, når jeg forutsetter vi har gått ti mil på de tre dagsmarsjer, skulde være kommet ned på 85° og noen og femti minutter. Jeg kan ikke forklare mig det på annen måte enn at den sydlige vind i de siste dagene har gitt oss sterk drift nordover, hvad der jo er godt for «Fram», men mindre godt for oss — nu. Jeg forutsetter at vi er på 86° ø. l., og har utregnet urenes nuværende stand derefter. — Himmelen har idag til et ombytte vært overskyet; men nu i kveld, da vi tok vår annen frokost, klarnet det, og solen skinner igjen vennlig inn gjennem teltveggen. Johansen har lappet klær idag, mens jeg har regnet og satt ut kursene. Så mildt og koselig har vi ikke hatt det ennu. Kl. 10 em. ÷ 25,6°.»
«Tirsdag den 16. april. Som vi skulde avsted klokken 1 igår morges, lusket «Baro» sin vei; han hadde fått se et par av de andre hunder bli spent for, og skjønte hvad det gjaldt. Da jeg var bange for å miste hunden — det var den beste jeg hadde i mitt spann — heftet dette oss ikke så lite. Jeg ropte og jeg ropte, gikk rundt på kossene og speidet; men ingenting så jeg, bare skrugarer, rygg bak rygg utover til horisonten, og lengst der nord glitren av midnattsolen — isverdenen drømte i den lyse kjølige morgenstemning. Vi måtte dra uten hund. Men så fikk jeg til min store glede se ham dukke op langt bak i vårt kjølvann; jeg trodde jeg hadde sett hans prektige ansikt for siste gang. Nu skammet han sig visst; han kom, stod ganske rolig og så bønnfallende på mig, da jeg tok ham og spente ham for. Jeg hadde tenkt å banke ham; men de øinene avvæbnet mig. — Vi fant god og fremkommelig is, om ikke alltid så flat, og gjorde god fremgang. En del skrugarer tvang oss dog vestligere enn kursen. Ut på morgenen opdaget
