dårlig at han ikke kunde trekke lenger, og vi lot ham gå løs. Det var først langt på dagen vi la merke til at han ikke var med — han var blitt liggende igjen på teltplassen, og jeg måtte stryke tilbake på ski for å hente ham.
«Torsdag den 21. mars. Klokken 9 formiddag ÷ 42° (minimum om natten ÷ 44°). Klart, som hver dag. Strålende vakkert vær, herlig å fare, men noe koldt om nettene — med kvikksølvet slik til stadighet frosset. Å lappe finnsko i den temperaturen her inne i teltet, mens nesen så saktelig fryser bort, er heller ikke bare søtt. Men allting er en overgang, sa reven, han blev flådd, og dagen og lyset og varmen er jo foran oss; det går mot en fest.»
«Fredag den 22. mars. Deilig is å komme frem over; det går bedre og bedre. Holdt på fra omkring klokken halv tolv om formiddagen til klokken halv ni om kvelden igår og gjorde da vel våre 3 mil, håper jeg. Vi skulde altså være på 85°. Det eneste ubehagelige nu er kulden. Klærne forvandler sig mer og mer til isbrynjer om dagen og våte omslag om nettene. Ullteppene likeså. Soveposene blir stadig tyngre av fuktigheten, som fryser i hårene. Samme klare uforanderlige vær dag efter dag. Nu lenges vi begge efter avveksling, gjerne litt overskyet med litt mere mildhet. Temperaturen om natten ÷ 42,7°.»
Ved en observasjon som jeg tok senere om middagen viste det sig at vår bredde den dag skulde være 85° 9’ n. br.
«Lørdag den 23. mars. På grunn av observasjon, surring av kjelken., lapping av sekker og meget annet slikt som ikke er så hyggelig å drive med i den lave temperatur, kom vi først avsted klokken 3 om eftermiddagen igår. Vi holdt på til klokken 9 om kvelden, da vi stanset oppe i noe av den styggeste is vi har sett i det siste. — Det er det samme strålende solskinn; men igår eftermiddag tiltok vinddraget som vi har hatt fra nordost alle disse dagene, og det var temmelig surt. Vi kom over en stor tilfrosset klare igår kveld; det så mest ut som en stor innsjø.» Det kunde ikke være så lenge siden den klaren var dannet; isen var ennu nokså tynn på den. Det er underlig at slike klarer skal kunne opstå på den tiden av året deroppe.
Fra nu av var det slutt med den flate isen, som det bare hadde vært en lyst å fare over, og vi fikk ofte store hindringer å kjempe
