med. Søndag den 24. mars heter det: «Mindre god is. Igår var en slitsom dag. Vi kom vel litt frem da også; men jeg tør knapt anslå det til mer enn halvannen mil. Disse evindelige løft på de tunglastede kjelker er vel skikket til å sette en arm rygg ut av humør. — — Vi stanset omkring klokken halv ni om kvelden. Det er påtagelig hvorledes hver dag blir lengere og solen går senere ned; om noen få dager har vi altså midnattssol. — Vi slaktet «Livjegeren» igår kveld og hadde et surt arbeide med å flå den.» Det var den første hund som blev drept; siden kom mange efter. Det var noe av det ubehageligste arbeide vi hadde på turen, ikke minst nu i begynnelsen, da det var så koldt. Da denne første hunden blev lemmet op og servert for de andre, var det mange av dem som heller stod og sultet hele natten enn de vilde røre den maten. Men efterhvert som dagene gikk og de blev mer utslitt, lærte de å sette pris på hundekjøtt også, og senere var vi ikke alltid så omhyggelige som å flå det slaktede dyr engang, men lemmet det op med hud og hår.
De følgende dager var isen stundimellem noe bedre; men som oftest var den slem, og vi blev mer og mer slitne av det uavlatelige kjak med å hjelpe hundene, reise kjelkene hver gang de kantret, og trekke eller bære dem over koss og ulende. Stundom kunde vi være så søvnige om kvelden at øinene lukket sig og vi sovnet der vi gikk. Det hendte at hodet duppet og jeg våknet ved at jeg stupte forover på skiene. Så stanset vi da efter å ha søkt oss ut en teltplass bak et koss eller en skrugar hvor der var litt le for vinden. Mens Johansen tok sig av hundene, gav dem mat o. s. v., falt det gjerne i min lodd å reise teltet, fylle kokeapparatet og tende lampen for snarest å få kveldsmaten istand. En dag var det gjerne lapskaus, laget av pemmikan og tørrede poteter, en annen dag fiskegratin, laget av fiskemel, hvetemel og smør, en tredje dag kunde det være ertesuppe, bønnesuppe eller linsesuppe med brød og pemmikan til. Den smakte herlig all denne maten. Mest i kurs hos Johansen stod gjerne lapskausen, mens jeg var litt i tvil om ikke fiskegratinen var enda bedre; efter hvert som tiden led, gikk han også over til min mening, og fiskegratinen rangerte høiest av alt.
Så snart Johansen var ferdig med hundene, og de forskjellige poser med matvarer for kveldsmat og frokost var bragt inn i teltet, og likeså
