skulde komme i skade for å skyte bom, en ergrelse som han vilde hatt vanskelig for å overleve.
Den 4. mars så vi solen for første gang. Den skulde vært synlig dagen før, men da var det overskyet. Til gjengjeld blev det nu dobbelt festdag, da vi kunde feire både solens gjenkomst og Nordahls fødselsdag under ett.
Den 14. mars var det et år siden Nansen og Johansen begynte sin lange isvandring. Dagen blev minnet ved en finere middag med kaffe bakefter og en punsjebolle om kvelden.
Foruten de sedvanlige videnskapelige observasjoner, som fortsattes uavbrutt uten nevneverdige avbrytelser, tok vi også loddskudd i vinterens løp, men nådde ikke bunn med 3000 meter line.
Den 13. april tok Scott-Hansen og jeg en observasjon med teodolitten, og Nordahl en med sekstanten over naturlig horisont. Efter teodolitten blev bredden 84° 11,5' og efter sekstanten 84° 13'. Det hadde også før vist sig, at der blev en forskjell på ca. 2 minutter mellem kunstig og naturlig horisont. Bruker man naturlig horisont der oppe, får man mindre høide, selv om der ikke kan merkes noen hilder i luften. Dog blir feilen under gunstige omstendigheter sjelden over 2 minutter. Men er det sterk hilder i luften, blir det omtrent umulig å få en noenlunde sikker bestemmelse. Som regel må man derfor ved stedsobservasjoner oppe i drivisen bruke kunstig horisont eller teodolitt hvis man vil ha et meget nøiaktig resultat.
Alt efter som det led mot våren, dagene blev lengere, og isen slo flere og flere sprekker og råker rundt om skuten, måtte vi begynne så smått å tenke på forberedelsene til å gjøre «Fram» klar til å forseres frem, så snart åpningene blev så store at det kunde nytte noe. De saker som vi hadde på isen hadde vi i vinterens løp oftere måttet flytte på. Men efter som isen blev mer og mer usikker, var det liten hjelp i denne flyttingen. Vi tok derfor i midten av april vinterdepotet ombord og stuvet det ned i stor-rummet. Av kull-depotet tok vi også sekkene ombord, mens tønnene og fatene, samt hundebrød, kajakker og kjelker, foreløbig blev liggende ute. Solen fikk på denne tid så meget makt at sneen den 19. april begynte å smelte bort av teltet; langs skibssiden var smeltingen begynt flere dager tidligere.
Det første vårbud som viste sig iår var en snespurv, som slo sig
