miner, som Scott-Hansen og Nordahl hadde fått ferdig om natten; men ingen av dem vilde brenne. Enkelte av de miner som blev sprengt i løpet av dagen gjorde litt virkning, men for lite til at det kunde lønne sig å fortsette. Vi måtte vente på bedre isforhold.
Været var de to første ukene av januar jevnt godt med klar luft og 40—50 graders kulde. Koldeste dag var den 15. januar, da termometret viste fra ÷ 50 til ÷ 52°. De to siste ukene av januar var temperaturen betydelig høiere, men arbeidet sig i februar nedover igjen. Fra 5. mars, da termometret viste vel 40 graders kulde, steg temperaturen hurtig. Således var det den 12. mars ÷ 12° , den 27. ÷ 6°, selvfølgelig med enkelte koldere dager av og til. April var noenlunde jevnt kold, omkring ÷ 25°; den koldeste dag var den 13. med ÷ 34°. Den 21. mai hadde vi den første varmegrad i dette år, idet maksimumstermometret ved aftenobservasjonen viste ÷ 0,9°.
Enkelte dager denne vinter utmerket sig ved påfallende store og plutselige temperaturforandringer. En sådan dag var f. eks. fredag den 21. februar. Om morgenen var det overskyet og blåste en kuling av SO. Ut på eftermiddagen sprang vinden plutselig om til SV og løiet av til 4,4 m. styrke; samtidig hermed sank temperaturen fra ÷ 7° om morgenen til ÷ 25° kort før vinden sprang rundt, og steg derpå hurtig til ÷ 6,2° kl. 8 aften.
I min dagbok heter det herom: «Jeg spaserte i kveld litt oppe på dekket, og vilde se mig litt om akterut før jeg gikk ned. Idet jeg stakk hodet utenfor teltet, møtte jeg en luftstrøm så varm at jeg uvilkårlig fikk den tro at det måtte være ildløs ombord. Snart kom jeg dog efter at det var temperaturen som hadde steget så betydelig siden jeg sist var under åpen himmel. Scott-Hansen og jeg gikk siden op og anbragte et termometer under skibsteltet; det viste ÷ 19° mens termometret ute viste ÷ 6°. Vi gikk lenge frem og tilbake der ute og innåndet den varme luft i lange drag. Det var overmåte behagelig a føle den milde vind stryke sig om kinnet. Ja det er en stor forskjell mellem å leve i en sådan temperatur og daglig å innånde luft på 40—50 graders kulde. Personlig har jeg ikke vært meget genert av den kolde luften; men mange klager over at de kjenner det gjør vondt langt ned gjennem brystet. Bare når jeg har mosjonert meget, har jeg følt at jeg er blitt tørr i munnen.»
