Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet II-1942.djvu/30

20

Det vanskeligste men kanskje også viktigste ved en sledeutrustning er å finne en helt ut god og hensiktsmessig niste. Det er særlig viktig å få mat som er sikret mot dekomposisjon ved omhyggelig tilberedning og sterilisering. Til en sledeferd, hvor der må tas så meget hensyn til vekten, kan det vanskelig bli tale om andre proviantsorter enn slike som ved omhyggelig tørring er minsket mest mulig i vekt. Da kjøtt og fisk imidlertid ved tørring blir mindre lett fordøielig, bør det males til pulver, så det blir fint fordelt og derved lettere kan optas av organismen. Det var bare i denne form vi førte tørret kjøtt og fisk med oss. Kjøttet var av okse, renskåret muskelkjøtt som var hurtig tørret i fullstendig frisk tilstand, derefter malt, og så blandet med en like stor del oksefett, på samme vis som man vanlig tilbereder pemmikan. Denne mat har fra langt tilbake i tiden fått megen anseelse som niste på sledereiser, og med rette; når den er godt tilberedt, således som vår, er den både nærende og sund. Man bør bare ikke lite på at den alltid er ufarlig; hvis den ikke blir tilberedt med stor omhu — hvis f. eks. tørringen er for langsom eller ufullstendig — da kan den nok være skadelig for sundheten. En annen matsort som vi satte meget høit, var Waages fiskemel, som er tørret og malt fisk. Det er vel tilberedt og usedvanlig holdbart; når det kokes i vann sammen med smør og hvetemel eller tørrede poteter, gir det en god og velsmakende rett. Noe som det også kan være av betydning å ta hensyn til ved nisten, er at den kan spises uten å trenge koking. Det kunde jo tenkes at brenslet ved et eller annet uhell gikk tapt, eller at det blev opbrukt, og da vilde man være slemt faren hvis provianten ikke kunde spises like fullt. For å spare brensel var det også viktig at maten ikke trengte koking, men kun opvarming. Det mel vi førte med var derfor dampkokt, så det i nødsfall kunde spises som det var, uten videre behandling; ved bare å varme det op til kokepunktet fikk vi en god grøt. Vi hadde også tørrede kokte poteter, ertesuppe, chokolade, vril-food, o. m. a. Vårt brød var dels omhyggelig tørret hvetekjeks, dels brød, som jeg hadde latt bake av hvetemel tilsatt med omtrent 30 pct. aleuronat-mel (plantealbumin). En god slump smør (39 kilo) førte vi også med oss. Det var blitt godt knadd ombord for å få alt overflødig vann presset ut av det. Derved opnådde vi både at en del vekt spartes, og at smøret ikke blev så hårdt i kulden. I det