de hete forbrennings-produkter fra primusen først gikk op gjennem mellemrummene mellem karene og så ned mellem ringkaret og hetten. Derved gav de fra sig omtrent all varmen underveis før de slapp ut i luften. Tallrike forsøk utført av professor Torup på hans laboratorium hadde vist at kokeapparatet under almindelige omstendigheter utnyttet 90—93 pct. av den varme som den brukte petroleum teoretisk var i stand til å utvikle. Et bedre resultat tror jeg det er vanskelig å opnå.
Til brensel valgte jeg denne gang petroleum (snowflake). Spiritus, som jo almindelig har vært anvendt på sledereiser, har visstnok flere fordeler, især den at den er lett å brenne. Men en avgjørende ulempe var at den langtfra utvikler så meget varme i forhold til sin vekt som petroleum, når denne forbrenner så fullstendig som i vår lampe. Vi fikk ikke noensomhelst ulempe med vår snowflake på grunn av kulden. Vi hadde henimot 20 liter med oss; de varte i 120 dager. Vi kokte i den tid både morgen og kveld.
Vi førte adskillige par ski med oss, da vi måtte være forberedt på å brekke noen i den ulendte drivis; dessuten kunde det bli slitt adskillig på dem utover sommeren når sneen blev våt og kornet. De vi hadde var særlig glatte og seige, for det meste av lønn, dels også bjerk og hickory, og alle godt innbakt med tjære, stearin og talg.
Da vi gjorde regning på delvis å måtte leve av jakt, måtte vi ha skytevåben, først og fremst naturligvis rifle. Men da vi kanskje kunde komme til å ferdes over strekninger hvor det var mindre lett å finne større vilt, mens en derimot ofte kunde se fugl, holdt jeg det for heldig å ha haglbørse med også. Jeg tok derfor de samme våben som på Grønlands-ferden. Det var to dobbeltløp (büchsflinter), med et haglløp (kaliber 20) og et rifleløp (ekspress, kaliber 360). Vi tok med 180 riflepatroner og 150 haglpatroner.
Til stedsbestemmelse og peilinger hadde vi en liten lett teodolitt, som var særlig konstruert for øiemedet, en lommesekstant, en kunstig glass-horisont, et lett peile-kompass av aluminium og et par andre kompasser. Til meteorologiske observasjoner hadde vi et par aneroid-barometre, to minimums-spiritustermometre, og tre kvikksølv-svingetermometre. Dessuten førte vi også med en god aluminiumskikkert (teleskopkikkert) og et fotografiapparat.
